Skatt av inntekt

Skatt har «berg-og-dal-bane-sats»

Det er ikke bare én skattesats for all inntekt - det er størrelsen på inntekten som bestemmer satsen du får.

SKATTELISTENE: Åpne skattelister gjør at du kan se hvem som har søkt deg opp. Slik sjekker du! Video: Ingebjørg Iversen Vis mer
Publisert

I år har det aldri har vært viktigere å sjekke skattekortet, men det er fortsatt opptil 2,5 millioner personer som ikke har sjekket opplysningene, opplyste Skatteetaten tidligere i februar.

Skattekortet bestemmer nemlig hvor mye skatt som trekkes fra lønna di og andre utbetalinger - og du har selv ansvar for å justere skattekortet ditt.

Du tror kanskje skattesatsen for all inntekten din er på 22 prosent, men slik er det ikke. I virkeligheten kan skattesatsene til tider minne om en berg-og-dal-banetur, ifølge siviløkonom Hallgeir Kvadsheim.

Skattehopp når du akkurat passerer frikortgrensa

Den effektive marginalskatten tilsvarer prosenten du må betale i skatt av den neste krona du tjener. Flere skattesatser øker ved høyere inntekt og fribeløpene kan være brukt opp, forklarer Skatteetaten.

Siviløkonom Kvadsheim skriver på Pengeverkstedet.no at de som tjener like over frikortgrensa på 60 000 kroner gjerne må betale 25 prosent skatt av den neste krona de tjener:

  • Selv om du har passert frikortgrensa, betyr ikke det at du må betale skatt av de første 60 000 - der er det fortsatt ingen skatt - det er på de neste 5000 kronene du betaler 25 prosent. Tjener du 70 000 kroner i år, for eksempel, betaler du totalt 1350 kroner i skatt.
  • Dette er dermed verdt å tenke på før du sier ja til å ta noen timers ekstra arbeid når mer enn hver tredje eller fjerde krone går til staten, mener siviløkonomen.
SKATTELISTER: Er du nysgjerrig på å vite hva for eksempel Petter Northug tjente i fjor? Slik sjekker du! Video: Ingebjørg Iversen / Dinside Vis mer

Slik svinger skattesatsene

Marginalskatten ligner altså en berg-og-dal-banetur på de første 200 000 kronene du tjener hvert år, men marginalskatten på 25 prosent varer ikke så lenge, presiserer Kvadsheim, og begrunner:

Egentlig skulle du nemlig betalt trygdeavgiften på 8,2 prosent fra første krone, men siden du slipper med null, må du tilbakebetale fordelen på de neste tusenlappene.

Siviløkonomen lister videre opp hvordan resten av berg-og-dalbaneturen arter seg:

  • Tjener du over 81 300 kroner, stuper skattesatsen til 8,2 prosent.
  • Der ligger den til du har tjent 102 800 kroner i løpet av ett år - deretter stiger satsen nemlig opp til 20,3 prosent. Det betyr at du betaler drøyt 20 øre til staten av den neste krona du tjener.
  • Tjener du over 260 100 kroner, går marginalskatten opp til 34,4 prosent, og blir værende der helt til trinnskattgrensa på 651 250 kroner.

Hva er trinnskatt?

Trinnskatt er navnet på det som tidligere var kjent som toppskatt, og trinnskatten beregnes ut fra den enkeltes persons lønnsinntekt og tilsvarende inntekt som erstatter lønnsinntekt (sykepenger, uføretrygd, pensjon etc.), opplyser Skatteetaten.

For de første 184 800 kroner av personinntekten din, skal du ikke betale trinnskatt, og deretter følger fire trinn:

Trinn Inntektsintervall Trinnskatt
1Fra 184 800 til 260 100 kroner1,7 prosent
2Fra 260 100 til 651 250 kroner4,0 prosent
3Fra 651 250 til 1 021 550 kroner13,2 prosent*
4Over 1 021 550 kroner16,2 prosent

* bosatte i Troms og Finnmark har 11,2 prosent trinnskatt

Tabellen over viser trinnskattens stigende satser, der de to nederste trinnene får virkning for lavere inntektsnivåer enn toppskatten i sin tid gjorde. Det første trinnet gjelder inntekt i det laveste inntektsintervallet, og de andre trinnene inntekt utover dette.

Dette er høyest mulig skattesats

Seksjonssjef Ole Vincent Jebsen i Skatteetaten forklarer Dinside at det normalt kommer trinnskatt og trygdeavgift på lønns-, pensjons- og næringsinntekt, som beregnes av brutto pensjon og lønn

Trinnskatten er en progressiv skatt og varierer fra 0 til 16,2 prosent avhengig av inntektens størrelse, mens trygdeavgiften er som regel 5,1 prosent for pensjonsinntekt, 8,2 prosent for lønnsinntekt og 11,4 prosent for næringsinntekt.

Høyeste marginale skattesats etter type inntekt:

  • Kapitalinntekt 22 prosent
  • Pensjonsinntekt 43,3 prosent (22 % + 16,2 % + 5,1 %)
  • Lønnsinntekt 46,4 prosent (22 % + 16,2 % + 8,2 %)
  • Næringsinntekt 49,6 prosent (22 % + 16,2 % + 11,4 %)

Den faktiske skattesatsen (regnet ut fra den skatten som betales) for lønns-, pensjons- og næringsinntekt vil imidlertid ofte være en del lavere enn den marginale skattesatsen, understreker Jebsen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer