Skikk og bruk, takt og tone

Skikk og bruk er nemlig ingen enkel sak. Vi har fått J.W. Cappelens Forlags Skikk og Bruk fra 1960 i hende. Den er omtrent like stor og tung som Norges Lover. Og, sett med dagens øyne, har den langt større underholdningsverdi.

Det er ikke den detalj som ikke er beskrevet her. Alt fra skikk og bruk i selskapslivet - hva en skal ha på seg, når man kan snuse, hvem som skal sitte ved siden av hvem - til skikk og bruk på jobben, passende samtaleemner og hva en skal gjøre når ektemannen snorker, er beskrevet, forklart og problemløst ned i minste detalj.

For eksempel:

Vi tror alle at vi kan gå, men ved nærmere ettersyn er det ikke mange som gjør det riktig. (...) armene skal ikke henge passivt ned langs siden, og det gjør et dårlig inntrykk når unge mennesker sleper bena med seg.

Den enkleste måten å gå fram på er at man legger ett av hennes og ett av hans visittkort i en konvolutt og sender dem uten noen som helst påskrift. Det at de ankommer sammen i samme konvolutt, forteller mottageren at paret har forlovet seg.