Styringen av økonomien er i dag todelt: Regjeringen skal holde inflasjonen i sjakk gjennom å justere det offentlige forbruket. Dette er en effektiv styringsmåte: En skatteøkning tar penger ut av lommene våre fra første lønningsdag. En momsøkning gir lavere privat forbruk fra dag én. Mindre offentlige kjøp av varer og tjenester stanser inntektene, og dermed forbruksmulighetene, til deler av privat sektor momentant.

Økende inflasjonfare

Den andre stabilisatoren er Norges Bank, som skal sørge for forutsigbarhet og trygghet hva gjelder valutakursene. Det skjer gjennom å styre rentene. Også dette gir vanligvis god effekt: Valutakursen reagerer momentant på renteendringer.

I revidert nasjonalbudsjett, som ble fremlagt idag, gjentar regjeringen det som ble sagt for noen dager siden: Norges Banks rolle skal være å styre valutakursen. Valutakursen skal skygge euroen, når den kommer i gang. Renteøkninger virker også dempende på forbruket og dermed på inflasjonen, men Norges Bank skal ikke drive med inflasjonsbekjempelse.

Siden regjeringen mangler mye på å foreta den innstrammingen norsk økonomi nå behøver for ikke å koke over, og Norges Bank heller ikke får øke renten, ligger det an til økt inflasjonsfare i norsk økonomi. Regjeringen antyder selv at inflasjonen i år kan bli 2,6%. Det har de siste årene vært "god tone" blant hardvaluta-land ikke å tillate en inflasjon over 2,5%, og man bryter nå en psykologisk grense.