Slår alarm: - Veldig uheldig

- Helsegapet blir større, mener Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelse.

UTFORDRENDE: - Dersom lavinntektsgrupper ikke har råd til nok og sunn mat representerer det en folkehelseutfordring i seg selv, mener ernæringsrådgiver og forsker Maria Uldahl. Illustrasjonsfoto: Tore Meek / NTB

UTFORDRENDE: - Dersom lavinntektsgrupper ikke har råd til nok og sunn mat representerer det en folkehelseutfordring i seg selv, mener ernæringsrådgiver og forsker Maria Uldahl. Illustrasjonsfoto: Tore Meek / NTB

Vis mer
Publisert

En fersk rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at lavinntektsfamilier i Norge må bruke 39 prosent av inntekten sin for å spise sunt.

«Usunt kosthold er knyttet til flere helseutfordringer, mens et sunt og balansert kosthold derimot kan virke helsefremmende og forebygge ikke-smittsomme sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer,» skriver FHI.

Ernæringsrådgiver Maria Uldahl var førsteforsker i FHIs studie. Til DinSide forklarer hun at studien synliggjør at familier med lav inntekt må bruke en betydelig større andel av inntekten sin på å spise sunt enn familier med høyere inntekt.

- Utjevning av sosial ulikhet i helse er et viktig mål i norsk folkehelsepolitikk. Dersom lavinntektsgrupper ikke har råd til nok og sunn mat, representerer det en folkehelseutfordring i seg selv. I tillegg vil det stå i konflikt med retten til mat og nasjonale målsettinger om utjevning av sosial ulikhet i helse.

- Veldig uheldig

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelse, skriver til DinSide at prisene er med å forsterke forskjeller.

- Fra før vet vi at sosial ulikhet påvirker både hvor friske vi er og hvor lenge vi lever. I Norge følger helsen vår inntekt og utdanning, trinn for trinn. Når de med svakere økonomi ikke har råd til å spise den maten som er god for helsen, blir dette helsegapet større.

GENERALSEKRETÆR: Mina Gerhardsen. Foto: Ilja C. Hendel
GENERALSEKRETÆR: Mina Gerhardsen. Foto: Ilja C. Hendel Vis mer

Hun trekker også fram tallene fra FHI som viser at lavinntektsfamilier i Norge må bruke 39 prosent av inntekten sin for å spise sunt.

- For mange vil det være uoppnåelig å få til det. Økende priser på mange områder har gjort at flere sliter med å få pengene til å strekke til. Når matprisene går enda mer opp, er det med på å forverre situasjonen for de som strever. Siden sunn mat ofte koster mer enn usunn mat, vil flere måtte velge bort den sunne maten. Det er veldig uheldig for folkehelsen vår.

- Kan føre til helseproblemer

Gerhardsen mener også at vi i Norge har mye unødig sykdom og for tidlig død som følge av levevaner.

- Om folk nå må velge bort den sunne maten og spise mer av den usunne på grunn av prisene, vil dette kunne øke et allerede stort helseproblem. Når sju av ti av oss i dag har overvekt eller fedme gir det økt risiko for flere med alvorlig sykdom som kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes type 2. Dersom mange må endre kostholdet i negativ retning på grunn av økonomi, vil dette gjøre at flere kan få helseproblemer som følge av det.

DYRE MATVARER: Synes du også at maten har blitt veldig dyr? Vi har tre veldig gode tips til deg som vil spare litt penger når du er på butikken. Video: Embla Hjort-Larsen / Elisabeth Dalseg. Vis mer

- Hva bør gjøres for å hindre at dette skjer?

- Regjeringen har et ansvar for å sikre at folk ikke får så dårlig råd at de ikke har råd til ordentlig mat til ungene sine. De må sikre at trygder og stønader er på et nivå som strekker til for å klare vanlig hverdag og vi må se på barnetrygden.

- Samtidig har vi en utfordring med kosthold i befolkningen vår, så det er nødvendig med tiltak som gjør den sunne maten billigere og den usunne dyrere, såkalt sunn skatteveksling, for å dulte folk i en sunnere retning. Om kort tid kommer den nye folkehelsemeldingen og vi forventer at helseministeren kommer med forslag som kan gjøre en forskjell her.

Kommer med tips

Uldahl kommer med tips for å spise sunnere og billigere.

- Det finnes rimelige og sunne matvarer som vi i et folkehelseperspektiv gjerne kan spise mer av, som korn, potet, erter, linser og bønner. Tradisjonelle, snåle og ukurante frukt og grønnsaker er ofte billigere. Fryste og hermetiske grønnsaker kan være rimelige, og inngår også i «fem om dagen».

ERNÆRINGSRÅDGIVER: Maria Uldahl. Foto: Privat
ERNÆRINGSRÅDGIVER: Maria Uldahl. Foto: Privat Vis mer

Hun trekker også fram et annet sparetips:

- Man kan spare penger ved å bytte ut kjøtt og fisk med belgfrukter til enkelte måltider, samt velge litt mindre populære kjøttstykker og frossen fisk. Andre spareforslag er å sanke og dyrke litt selv hvis man har mulighet, planlegge og lage mer hjemmelaget mat, benytte seg av tilbud og kundeklubber, samt kjøpe datovarer og unngå matsvinn.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer