Av Ole FyrandHudlege

Navnet cellulitter er en uting, fordi det forvirrer mer enn det forklarer. Uttrykket -itter kommer av det latinske -itis, som brukes til å beskrive en ’betennelsesprosess’ i kroppen, enten framkalt av en infeksjon med bakterier eller lignende, eller det er andre årsaker til at vevet reagerer - for eksempel ved en revmatisk prosess.

I våre dager står cellulitter for en normal og medfødt tendens til forandring av huden svarende til låret/seteballene eller nedre del av rygg/buk. Huden blir ruglet og ujevn, og når vi klemmer på den forsterker dette seg. Andre plager gir denne huden ikke. Slik normal hud er uønsket fordi den er ’skjemmende’. Når det tas vevsprøver av slik hud viser det seg at fettopphopninger ligger i små kamre i underhudsfettvevet, omgitt av tynne bindevevsfibre som fester seg fra overhuden ned til muskelhylstret (fascien) rundt lårmusklene.

Konsekvensen av dette er at når fettvevet i dette området øker, øker altså innholdet i disse kamrene, mens bindevevsfibrene er som før. Med økt fettinnhold presses selvsagt huden utover, unntatt der hvor bindevevsfibrene ligger. Der trekkes huden innover. Når fettinnholdet reduseres glatter huden seg mer ut. Ved å gripe om lårhuden og trykke den sammen får vi det samme resultatet - fettlagrene trykkes ut mens bindevevsfibrene rundt disse holder stand og derfor synes å trekke seg innover.