Privatøkonomi post pandemi

Slik blir økonomien din når smitteverntiltakene opphører

Hva blir rentene for lån og sparing, og hvordan bør du prioritere før og etter at coronakrisen er over?

SIKKERHETSSPARING: De økonomiske konsekvensene av coronavirusutbruddet har lært mange hvorfor det er viktig å ha penger i bakhånd - og det gjerne på «den harde måten». Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand forklarer hvorfor du bør ha bufferkonto. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Det kommer en dag i morgen, og du må tro og håpe at i morgen, blir det sol», synges det. Dette gjelder også for viruskrisen vi nå befinner oss i - den vil gå over en vakker dag.

Hva skjer med økonomien da?

Det er jo ikke noen hemmelighet at coronapandemien har gått hardt utover både internasjonal, nasjonal og privat økonomi, blant annet grunnet lave renter og arbeidsledighet.

Hit skal rentene

Hvis vi ser tilbake til siste Pengepolitisk rapport fra Norges Bank (publisert i desember 2020) får vi indikasjon på hvor rentene skal når befolkningen er vaksinert og immuniteten mot coronaviruset gjør at smitteverntiltakene kan lettes på og opphøre.

Følgende rentebaner presenteres i rapporten:

Foto: skjermdump
Foto: skjermdump Vis mer

Som du ser skal styringsrenta opp til én prosent fram mot 2024 (fra rekordlave null prosent per i dag), og utlånsrentene opp mot 2,5 prosent.

Ny Pengepolitisk rapport med oppdaterte prognoser kommer sammen med sentralbankens rentebeslutning torsdag 18. mars.

SPARING: Spareøkonom Bjørn Erik Sættem, forklarer forskjellene på å spare i fond og på konto. Video: Michael S. Jæger. Vis mer

Hva vil vi bruke penger på etter pandemien?

Ifølge en fersk undersøkelse Respons Analyse har gjennomført for Sparebank 1, er det kultur, ferie og uteliv vi lengter aller mest å bruke penger på når smitteverntiltakene opphører.

- Dette resultatet er som forventet. Det er tydelig at folk har et «sug» etter reiser, konserter og opplevelser, gjerne sammen med familie, venner og kollegaer, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1.

Undersøkelsen viser hva vi vil bruke pengene våre på når hverdagen blir normal og pandemifri

  • Kultur (konsert, kino, teater etc.): 48 %
  • Ferie og fritidsreiser til utlandet: 47 %
  • Uteliv (kafé, restaurant etc.): 47 %
  • Ferie og fritidsreiser i Norge: 37 %
  • Fritidsaktiviteter: 30 %
  • Transportutgifter: 27 %
  • Sparing: 18 %
  • Klær/sko: 11 %
  • Hus og hage: 11 %
  • Sport- og fritidsutstyr: 10 %
  • Nedbetaling av gjeld: 9 %
  • Mat/dagligvarer: 6 %
  • Streaming/TV-kanaler: 5 %
  • Boutgifter (husleie, oppvarming etc.): 5 %
  • Pengespill og tipping: 2 %

Spareappen Dreams tror brukerne vil begynne å spare mer til opplevelser og reiser når restriksjonene slipper - altså opprette slike sparemål som var vanlige før.

Og, hva bør vi bruke pengene på?

Gundersen i Sparebank 1 er helt sikker på at veldig mange har sett hvor viktig det er å ha noen sparepenger i bakhånd det siste året.

- De som har tæret på den økonomiske bufferen sin under pandemien, bør absolutt fylle den opp igjen, og de som ikke hadde en buffer, skjønner nok at det er noe de bør prioritere, sier forbrukerøkonomen til Dinside.

Han tror sparing, både på konto, i fond og ved nedbetaling av gjeld, fortsatt vil være høy også etter pandemien, men neppe like høy som akkurat nå.

Videre påpeker Gundersen at den ekstremt lave renta vil stige etter hvert som vi får kontroll over pandemien, og norsk økonomi henter seg inn igjen.

- Norske forbrukere tåler en renteoppgang, men de som vil kjenne at det svir mest, er de som det siste året har tatt opp nye eller høyere lån, sier Gundersen.

- De som har betalt ekstra ned på gjeld det siste året, derimot, får betalt for innsatsen ved at en renteøkning rammer de i litt mindre grad, fortsetter han.

Når det gjelder forbruket vårt, synes forbrukerøkonomen det blir spennende å se hvilke typer varer og tjenester vi kommer til å kjøpe mer av og hvilke vi kjøper mindre av når situasjonen normaliseres.

Pandemien har endret vår økonomiske atferd

Forskningssjef Elin Helander i spareappen Dreams forteller at brukerdataene deres viser at når pandemien traff oss, begynte folk å spare annerledes - de sparte både mer og til andre ting enn før.

- Tidligere var reiser en vanlig «drøm» de sparte til, men nå er det blitt vanligere å spare til buffer eller ting til boligen, sier Helander til Dinside.

SPAR DEG GJELDFRI: Dreams skal gjøre det enklere for deg å bli kvitt gjeld. Vis mer

Dreams ser imidlertid at spareatferden allerede har endret seg. «Sparerushet» i fjor vår var trolig en reaksjon på økonomiske uro, men denne uroen har avtatt, og spareappen ser nå normale sparenivå.

- Det er et psykologisk perspektiv i denne atferden. Vi venner oss til nye situasjoner og slutter å uroe oss - det er jo ikke bra å gå rundt i konstant uro, sier Helander, og legger til:

- I forskningen er dette et klassisk eksempel på en «better than average»-effekt, som i dette tilfellet betyr at selv om vi fortsatt tror pandemien kommer til å påvirke den nasjonale økonomien vår negativt, tror vi at vår egen privatøkonomi ikke vil rammes like hardt.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer