Boliglån

Slik booster du egenkapitalen din

Drømmer du om å kjøpe bolig, men får ikke nok i lån fra banken, er det egenkapitalen du må få opp.

LÅN TIL BOLIGKJØP: Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand forklarer hvordan banken avgjør hvor mye du får i boliglån. I saken under kan du lese mer om egenkapital og hvordan du kan øke denne for å få råd til å komme deg inn på boligmarkedet. Vis mer
Publisert

Skal du kjøpe bolig, trenger du et finansieringsbevis fra banken. Der står det hvor mye du får i lån og hvor mye du kan stille med i egenkapital - altså oppsparte penger du selv spytter inn i boligkjøpet.

Dersom du ser på en bolig som egentlig er for dyr for deg med det du får i lån fra banken, er det egenkapitalen du må øke for å få råd.

Det er flere grep du kan gjøre for å skaffe egenkapitalen du trenger, og disse lister vi opp videre i denne saken.

1. Boligsparing for unge (BSU)

Før du kjøper bolig og såfremt du har skattbar inntekt, er BSU en ganske så gunstig sparekonto.

Du kan spare inntil 27 500 kroner i året, og du får uansett skattefradrag på 20 prosent av det årlige sparebeløpet ditt på kontoen.

BSU-pengene dine er imidlertid låst til boligformål. I tillegg er det sånn at dersom du kjøper bolig uten å bruke av BSU-en, slik at du fortsatt kan sette penger inn på kontoen med gunstig rente, får du ikke lenger skattefradraget.

Du kan bruke BSU-en i sin helhet som en del av egenkapitalen din ved boligkjøp, du kan bruke BSU-kontoen som trekkonto for boliglånet, eller du kan legge hele BSU-sparingen inn som en ekstraordinær innbetaling på lånet ditt.

Men husk at når du først har begynt å ta penger ut av BSU-kontoen, kan du ikke lenger sette inn nye innskudd.

2. Fondssparing

Ligger boligkjøpet litt fram i tid, altså mer enn fem år, kan du få ekstra ut av sparepengene dine ved å sette dem i et fond, eventuelt at foreldrene dine sparer for deg.

INFLASJON: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl forklarer hvorfor du taper på å ha sparepengene dine stående på bankkonto. Video: Stig B. Fiksdal Vis mer

Det beste og billigste er å sette pengene i ett globalt indeksfond - for ja, du trenger bare ett fond.

- Det enkleste er ofte det beste. Jeg vil derfor anbefale å sette alt i ett globalt indeksfond. Da sprer du pengene over store deler av verden og på over tusen store selskaper, du slipper å følge med og kan legge spareavtalen i «skuffen», for så å ta den frem igjen om noen tiår, når du trenger pengene, sa spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet nylig til Dinside.

3. Forskudd på arv eller pengegave

Er du ung og skal kjøpe bolig, spesielt sentralt i en av de større byene i landet, er det veldig godt å ha en hjelpsom familie i ryggen.

De kan enten gi deg penger til egenkapitalen som en gave, eller gi deg penger som forskudd på arv.

Dersom pengene er tenkt som et arveforskudd, bør dere dokumentere dette skriftlig, slik at dette blir tatt hensyn til ved et seinere arveoppgjør der det er flere arvinger som også skal få sitt.

4. Privat lån

Det er trist, men mange som vil kjøpe bolig tar opp forbrukslån for å øke egenkapitalen sin. Dette er ikke lurt!

Da er det en mye bedre løsning å ta opp et privat lån. Det vil si at du låner penger av familie eller venner via en avtale som minner om den du har med bank eller kreditor.

VENNELÅN: Vil du kjøpe bolig, men har ikke tilstrekkelig med oppsparte penger eller får nok i lån fra banken? Da kan et privat lån være løsningen. Video: Embla Hjort-Larsen. Foto: Nordea / John Trygve Tollefsen Vis mer

Fordelen med et privat lån er at dersom du sliter med å betale, kan du få noe mer «goodwill» fra nære og kjære enn en bank.

Likevel er det lurt å ha noen formaliteter på plass også for private lån, og dette har blant annet Horde en løsning på - les mer her.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer