Hva får jeg i pensjon?

Slik booster du pensjonen din

Vi gir deg rådene til hvordan du får maks ut av pensjonen fra jobben og den du sparer selv.

TREDELT: Pensjonen din er delt inn i tre deler. I videoen forklarer forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand hver enkelt del, og i saken under kan du lese om hvordan du får mest mulig ut av pensjonssparingen. Video: Storebrand Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Pensjonen du får den dagen du slutter å jobbe for godt, er satt sammen av tre deler:

  • Den første delen får du fra folketrygden, vårt «felles forsikringsselskap», som utbetales så lenge du lever. Hvor mye du har jobbet og tjent, vil påvirke hvor mye du får, så du kan altså øke folketrygdpensjonen ved å jobbe lenger.
  • Neste del kommer fra arbeidsgiver, og hvor mye de sparer for deg, bestemmer arbeidsgiveren din, men det spares likt til alle som jobber samme sted, og loven sier at de må spare mellom to og sju prosent av lønna di. Denne prosenten bør du følge med på, for hvor mye som spares for deg, påvirker i stor grad hva du vil få i pensjon.
  • Helt til sist, men minst like viktig, er egen sparing. Mange ser at det de får fra folketrygden og arbeidsgiver ikke gir dem nok å leve av når de slutter å jobbe, for du går tross alt ut i en «evig ferie» og kan endelig gjøre det du vil.

Sjekk hva du ligger an til å få

Dersom du er usikker på hvor mye du får i pensjon, er Norskpensjon.no et godt sted å starte.

Ved å logge inn her, får du oversikt over alle dine pensjonsavtaler, både aktiv og tidligere opptjening. Du får også en beregning av hva du vil få utbetalt i pensjon, samt mulighet til å reservere eller framskynde pensjonskapitalbevis til egen pensjonskonto (EPK).

Boost jobb-pensjonen

Som sagt, kan du øke pensjonen du får fra folketrygden ved å jobbe lenger, men hva med pensjonen du får fra arbeidsgiver - hvordan kan du «makse» den?

Egen pensjonskonto (EPK) er årets store pensjonsnyhet. På denne kontoen kan du nemlig samle all pensjonsopptjeningen fra innskuddspensjonsordningene dine på én konto hvis du er ansatt i privat sektor.

Dersom du skal velge EPK, er det viktig at du sjekker kostnadene på de ulike kontoene, slik at pensjonen din ikke «spises opp» av dyre gebyr.

De som, derimot, ikke får EPK er offentlig ansatte og ansatte i private bedrifter med ytelsespensjon og hybridordning, samt nordmenn som har flyttet til utlandet og de over 180 000 som er helt arbeidsledige. Ifølge spareøkonom Bjørn Erik Sættem bør disse være ekstra påpasselige for å unngå at pensjonen deres «spises opp» av høye kostnader og gebyr.

Derfor kan det være en god idé å lage din egen pensjonskonto, som du kan lese mer om her:

Sikre deg 500 000,- ekstra i pensjon

Det er viktig at du velger en spareprofil for pensjonen som passer for deg. Du bør vurdere å velge høy aksjeandel hvis det er lenge til du går av med pensjon, mens du bør vurdere å velge lav aksjeandel hvis det er kort tid igjen til du skal leve av pengene. Du kan vurdere alderstilpassede spareprofiler, som flere av pensjonsselskap tilbyr, der aksjeandelen automatisk reduseres fram mot pensjonsalder.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB har tidligere lagt fram et eksempel på tre personer på 35 år med 500 000 kroner i årslønn og fem prosent innskuddspensjon, som planlegger å jobbe til de er 67 år:

- Person én velger å justere opp aksjeandelen i pensjonsordningen sin til 100 prosent, mens de to andre velger henholdsvis 50 og 30 prosent. Den med høyest aksjeandel kan vente en pensjon i overkant av halvannen millioner kroner, mens den med lavest aksjeandel vil få rundt én million. Det er altså 500 000 pensjonskroner som skiller person én og tre. Du kan dermed gå glipp av store summer dersom du ikke justerer pensjonsprofilen din, har Sandmæl tidligere sagt til Dinside.

Egen sparing - start tidlig

Når det gjelder det du sparer til pensjon på egen hånd, er det en stor fordel å starte tidlig.

- Sparer du til egen pensjon i fond, får du utsatt skatt på avkastningen din. I tillegg får du avkastning på avkastningen, det vi kaller rentes-rente-effekten, som gjør at pengene dine vokser ekstra mye når du sparer over lang tid, forklarer forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand.

- Sparer du 500 kroner måneden i et aksjefond fra du er 27 til 67 år, har du spart totalt 240 000 kroner, men du kan forvente at fondet vil være verdt 900 000 kroner - nesten en firedobling av pengene dine, eksemplifiserer Tvetenstrand.

Men hva er rentes rente?

Jo, hvert år legges avkastningen/renta til det opprinnelige sparebeløpet ditt, men i tillegg til denne renta får du også rente på rentene fra tidligere år. Det er dette som er rentes rente. Effekten er altså at sparesaldoen vokser raskere for hvert år som går, og dette prinsippet gjelder både ved vanlig banksparing og når du sparer i fond.

Pensjonen du sparer til selv, bør du sette i et indeksfond - dette er et billig fond som gir deg større avkastning enn en vanlig bankkonto når sparehorisonten er lang.

Og fondssparing trenger slett ikke å være komplisert, bare se her:

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer