Ukraina-krigen:

Slik får du merke krigen

Hverdagen og privatøkonomien din vil merke krigen mellom Russland og Ukraina.

DEMONSTRERER: Torsdag møtte mange ukrainere opp for å markere sin motstand mot de pågående krigshandlingene i Ukraina foran den russiske ambassaden i Oslo. Foto: Javad Parsa / NTB
DEMONSTRERER: Torsdag møtte mange ukrainere opp for å markere sin motstand mot de pågående krigshandlingene i Ukraina foran den russiske ambassaden i Oslo. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Om morgenen torsdag 24. februar gikk Russland til angrep i flere byer i Ukraina, fra både luften og bakken - få full oversikt her. Krigen som nå er i gang mellom landene, vil uten tvil merkes på norske forbrukeres hverdag og lommebøker.

Oppsummert kan vi vente dyrere strøm og drivstoff, fall i fondssparing og endringer i rentehevingsplaner og prisene på mat.

Strømprisene

Krigen skaper først og fremst en stor usikkerhet og risikopremie i alle markeder for energi.

– Det er flere scenarioer markedet nå er veldig usikre på. Den største usikkerheten er jo om Russland stenger ned gassleveranser til Europa. De står nemlig for 35 prosent av all gassen vi forbruker i Europa i løpet av et år, sier kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight til DinSide.

På den annen side er Russland svært avhengig av disse inntektene og det er ikke sikkert at målet deres er å lamme Europas gassforsyning, ifølge ham.

– Rent konkret har prisforventningene i markedet for de sørnorske prisene steget med 20 til 25 prosent, altså fra 80 øre kilowattimen til nærmere én kroner per kilowattime. Det meste av dette skyldes usikkerhet og ekstra risiko som følge av krigshandlingene, sier Lilleholt.

KRIGSTILSTANDER: Natt til fredag 25. februar ble hovedstaden i Ukraina angrepet. Reporter: Anabelle Bruun / Video: Twitter / Telegram Vis mer

– Russland er en stor leverandør av gass. Hvis de nå begrenser eller stopper overførsel av gass til Europa, vil dette kunne presse prisene enda mer opp - noe som også vil føre til høyere strømpriser, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand til DinSide.

– Det blir derfor viktig å fortsette med strømtiltakene mange har satt i gang, på grunn av høye strømpriser i det siste, som å senke innetemperaturen og være bevisst bruk av varmtvann, samt unngå å bruke strøm samtidig som alle andre, fortsetter hun.

Lilleholt i Volue Insight framholder at krigen kan føre til en form for energikrise i Europa, hvor vi må «støvsuge» markedet for alternative leveranser, eller i verste fall stenge ned forbruk; fordi prisen blir for høy.

– Jeg tror, derimot, at det totale kraftmarkedet i Europa vil bidra til å løse dette ved hjelp av prisjusteringer. Men det kan bli svært dyrt om vi får lite energi tilgjengelig. På sikt kan all ekstra kraftproduksjon og vannkraft vi har i Norden, bli verdifull for Europa, sier analytikeren.

Drivstoffprisene

Russland produserer omtrent like mye gass som Norge, og et eventuelt fravær av russisk gass blir meget vanskelig å kompensere for, mener analytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy, som legger til at europeiske gasslagre allerede er lave.

– I verste fall må vi bruke mindre energi, sa Guldbrandsøy til NTB torsdag.

– Prisene på olje og gass har økt kraftig, noe som også vil speile seg i drivstoffprisene. Dette blir viktig å tenke over når du fyller tanken, og at du får ned prisen så mye som mulig, sier forbrukerøkonom Tvetenstrand.

NORSKE STYRKER: Russland har invadert Ukraina. Kan Norge måtte bli med i krigen? Video: AP/Twitter/Storyblocks. Reporter: Maja Walberg Klev. Vis mer

Overfor DinSide sier Guldbransøy at vil ta litt tid før den økte oljeprisen gir utslag på drivstoffprisene, men hvis prisen på råolje er høy over tid, vil den påvirke pumpeprisen i Norge.

– Hvor høyt er vanskelig å si, påpeker han.

Pris og tilgang på råolje spiller inn her. Guldbransøy forteller at en eventuell mangel på olje i markedet, for eksempel ved en boikott av russisk olje, vil kunne skru prisen opp.

Samtidig forteller han at det er større risiko for at gassprisene slår ut på strømprisene. I Norge er prisene på drivstoff tredelt der 60 prosent består av skatt og avgift, noe som gir myndighetene rom til eventuelt å justere prisen for å kompensere for høy pris på råolje.

– Ekstreme gasspriser påvirker strømprisene i Europa og gasslagrene er allerede lave i Europa, forklarer Guldbrandsøy.

Vi ser mindre effekt på bensinprisen enn på oljeprisen, noe som har med skatt og avgifter å gjøre, men den vil også påvirkes av hvor mye olje som er på oljelagrene i Europa.

Matvareprisene

Både Russland og Ukraina er store leverandører av mange matvarer. Dette kan helt klart påvirke matvareprisene, og at mye vil bli dyrere, ifølge Cecilie Tvetenstrand i Storebrand.

– Mais og hvete er blant varene der de to landene er de største eksportørene, sier hun til DinSide.

I Norge har vi et system hvor matvareleverandørene bare har mulighet til å sette opp prisene på mat ut til butikkene to ganger i året. Det merker vi nå at har skjedd på grunn av flaskehalser, containermangel og ekstremvær.

– Husk å skrive handleliste før du går i butikken, unngå å være sulten når du handler og ikke gå for ofte i butikken. Planlegging kan hjelpe å holde matbudsjettet nede, noe som blir enda viktigere når maten blir dyrere, er forbrukerøkonomens råd.

Bekymret for kostholdet

Professor Ruth Haug ved Norges Miljø og Biovitenskapelige universitet på Ås tror økte energipriser er den største faktoren for at matvareprisene går opp.

– Disse følger hverandre. Når innsatsfaktorene, som for eksempel kunstgjødsel og transport går opp, så går også matvareprisene opp, sier hun til DinSide.

I tillegg til hvete, forteller professoren at Ukraina er en viktig produsent av bygg, mais og oljevekster.

– Men det er jo usikkert om landbruksproduksjonen blir berørt, samtidig har jo usikkerheten i seg selv gjort at prisene på hvete nå har gått opp, sier hun.

En positiv ting for Norge er at vi her til lands har økt selvforsyningsgraden av mathvete, men dette kan reduseres med høyere energipriser, da utgiftene for bøndene vil øke.

– Det er ikke sikkert at de da vil fortsette å strekke seg like langt for å produsere like mye mathvete som de gjør i dag, forklarer hun.

Haug forteller videre at hun er mest bekymret for folk som har lite å rutte med.

– For mange er maten en buffer. Det er her man kan spare inn. Jeg er bekymret for at folk vil få et dårligere kosthold, dersom den blir dyrere.

Fondssparing

– Når mediene er fulle av kriseoverskrifter, kan det være vanskelig å holde hodet kaldt. Men det er akkurat i slike tider det lønner seg å ha litt is i magen, har porteføljeforvalter Stein Svalestad i Skagen Fondene nylig sagt til DinSide.

Han følger situasjonen mellom Russland og Ukraina nøye, og understreker at det er ingen tvil om at situasjonen er alvorlig og gir grunn til bekymring for den humanitære situasjonen. Svalestad ville imidlertid ikke vært spesielt bekymret for aksjefondene, selv om kursene har falt, i hvert fall om du har et langsiktig perspektiv, slik fondssparere oftest har.

Investeringsdirektør Tore André Lysebo og teamet hans i DNB Wealth Management Investment Office har gått gjennom hvordan aksjemarkedene i verdensindeksen har oppført seg gjennom perioder med geopolitisk uro.

– Det er sjelden geopolitiske hendelser medfører store og vedvarende markedsutfordringer, med to unntak: Gulfkrigen i 1990 og terrorhandlingene 9/11 i 2001, sier han.

HISTORISKE KRISER: Det er sjelden geopolitiske hendelser medfører store og vedvarende markedsutfordringer, med to unntak: Gulfkrigen i 1990 og terrorhandlingene 9/11 i 2001, ifølge Lysebo i DNB.
HISTORISKE KRISER: Det er sjelden geopolitiske hendelser medfører store og vedvarende markedsutfordringer, med to unntak: Gulfkrigen i 1990 og terrorhandlingene 9/11 i 2001, ifølge Lysebo i DNB. Vis mer

– Historien viser imidlertid at det ofte kommer en kraftig innhenting i markedene i etterkant av slike kriser. Den oppturen må du være investert i markedet for å få med deg. Så et godt råd er å fortsette spareavtalen din, og behold pengene i markedet, selv om det svinger – det lønner seg på sikt, sier Svalestad i Skagen Fondene.

Rentehevingene

Krigen i Ukraina kan også føre til høyere renter.

Tvetenstrand i Storebrand sier at det nok vil bli noe av rentehevingene, men at denne situasjonen som nå har oppstått, gjør at sentralbankene rundt i verden må ta dette med i vurderingen sin. Også Norges Bank.

– Usikkerheten som har oppstått kan føre til at de holder noe igjen på rentehevingene, men vi må nok forvente boliglånsrente på rundt tre prosent på sikt. Så sjekk hvor mye det vil si for ditt lån og din økonomi, og prøv å tilpasse deg de nye kostnaden allerede i dag, råder forbrukerøkonomen.

– Kan utløse ny finanskrise

En konflikt som har potensialet i seg til å bli den største i Europa siden andre verdenskrig vil kunne påvirke de internasjonale vekstutsiktene negativt, via svekkede framtidsutsikter, lavere investeringer og forsiktighetsmotivert sparing - det vil si flaskehalser i leveringsskjedene og internasjonale børsfall, ifølge forsker Roger Hammersland i SSB.

– Et forhold kan tenkes å endre på både rente- og vekstutsiktene framover, ville være om vi får et fall på de internasjonale aksjemarkedene som er av en størrelsesorden som kan utløse en ny finanskrise, sier Hammersland til DinSide.

– Norges Bank har signalisert at vi vil stå overfor en gradvis og ytterligere normalisering av renta framover. Krigen i Ukraina endrer ikke på dette, da effekten på norsk økonomi så langt utelukkende har vært positiv via bytteforholdsgevinster. Veksten i norsk økonomi i annen halvdel av 2021 har dessuten vært svært høy, og selv om den underliggende inflasjonen falt i januar, var den fortsatt høyere enn det sentralbanken vår anslo i sin siste inflasjonsrapport, utdyper han.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer