For ett år siden fikk alkoholbransjen pålegg fra EU om å legge fram forslag til en frivillig merkeordning av drikkevarer med alkoholinnhold, og mandag ettermiddag kom forslagene.
Fakta om merking av alkoholholdig drikke
- Drikkevarer med over 1,2 prosent alkohol er i dag unntatt fra kravet om å merke emballasjen med ingredienser og næringsinnhold.
- 77 prosent av befolkningen mener det bør være et krav at alkoholprodusenter opplyser om innhold og kalorier.
- I 2012 gikk regjeringen inn for å innføre krav om innholdsmerking av alkohol. Forslaget fikk tverrpolitisk tilslutning av en samlet helse- og omsorgskomité.
- I 2015 behandlet Stortinget et representantforslag fra Senterpartiet om merking av alkohol, da ble konklusjonen at man ønsket å vente på en EU-rapport, for å se an hva EU går inn for.
- 13. mars 2017 kom EU-rapporten som støtter prinsippet om forbrukernes rett til informasjon om innholds- og kalorimerking.
- Alkoholbransjen ble pålagt å komme med opplegg for frivillig merkeordning innen ett år.
- 12. mars 2018 kom forslaget fra bransjen, der de forplikter seg til å informere forbrukeren.
- Det blir opp til den enkelte produsent om emballasjen skal merkes direkte eller om forbrukeren må finne informasjon selv digitalt.
- Mens ølsektoren allerede i 2015 forpliktet seg til å gi relevant informasjon på etiketten, går vin-, sprit- og sidersektorene inn for digitale løsninger.
- Implementeringen skal være på plass innen 2021. (Kilder: Stortingsmelding « Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk» , Gallups helsepolitiske barometer for 2016, Actis, bransjeforslag til EU )
Da Dinside skrev om merking av alkohol i 2017, etterlyste vi en bedre merking av innholdet i alkoholholdige produkter fordi mat og drikke må merkes med slik info, mens alkohol er unntatt fra disse reglene.
Nå vil øl-, vin-, sider- og spritbransjen i EU innen 2021 gi digital informasjon om innhold i varene. De går derimot ikke inn for krav om å merke emballasje.
– Alkoholbransjens forslag til selvregulering er ikke bra nok. Vi har allerede ventet ett år på den frivillige ordningen fra bransjen, som viser seg ikke å holde mål. Vi kan ikke kaste bort mer tid, nå må regjeringen ta ansvar og innføre tydelige merkekrav i Norge, sier generalsekretær Per Gunnar Dahl i Actis ti NTB.
Kan bli opp til produsent
EU-kommisjonen skal nå vurdere om selvreguleringen fungerer i en prøveperiode. Hvis de kommer fram til det motsatte, kan den komme til at innholds- og ingrediensmerking pålegges gjennom lov. Det vil i så fall også omfatte Norge. Actis vil imidlertid at Norge skal kjøre sitt eget løp.
Den europeiske bryggeriforeningen Brewers of Europe har vært en pådriver for obligatorisk merking av ingredienser og næringsinnhold på alkoholemballasje, men organisasjonene for vin, sprit og sider vil la den enkelte produsent bestemme selv. Det betyr at det trolig ikke blir merking på emballasjen, og Actis reagerer.
– Norske forbrukere har krav på å vite hva det er i vinflaska. Hele 50 ulike tilsettingsstoffer er tillatt for å forbedre farge, holdbarhet eller smak, i tillegg til store mengder sukker. Dette har folk rett til å vite, så man kan ta gode valg, sier Dahl.
Actis etterlyser også helseadvarsler på alkoholprodukter.
Ølbransjen positiv til merking
Siste frist hvis du skal handle vin og øl til påske
Bryggeri- og drikkevareforeningen i Norge har hele tiden støttet merking av emballasje. Mange norske bryggerier har allerede begynt med merking på eget initiativ, selv om drikkevarer med over 1,2 prosent alkohol er unntatt fra merkekravet.
– Folk har krav på å vite hva de putter i munnen. Vår bransje har dessuten alt å tjene på at forbrukerne ser at øl faktisk bare består av naturlige råvarer og inneholder langt færre kalorier enn mange tror, sier direktør Petter Nome.
Selv om Nome mener alle drikkevarer burde merkes, mener han det er bedre at det skjer frivillig enn ved lovpålegg.
– Det fører til bedre forankring og ansvarsfølelse i industrien. Markedsavdelingen er nødt til å tenke selv og ta ansvar, sier han.
