Hva er inflasjon?

Slik påvirker inflasjon din økonomi

Inflasjon kan gjøre at både sparepengene og gjelda di blir mindre verdt. Les mer og se eksempler i saken.

SVAKERE KJØPEKRAFT: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl forklarer hvorfor du taper på å ha sparepengene dine stående på bankkonto hvis inflasjonen er høyere enn sparerenta. Video: Stig B. Fiksdal Vis mer
Publisert

Du hører gjerne titt og ofte ordet «inflasjon» bli brukt når det snakkes om nasjonal og internasjonal økonomi, men har inflasjon noe å si for din privatøkonomi?

Før vi svarer på dette spørsmålet, er det greit å bare gjøre det klart hva inflasjon er for noe. Dersom du synes det er flaut å spørre, har Dinside tatt «støyten» for deg og spurt forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB:

  • Inflasjon er et annet ord for prisvekst, og det er da oftest snakk om konsumprisvekst, altså økende priser på varene og tjenestene som vi kjøper.
  • Inflasjonen måles via konsumprisindekser (KPI), som regner ut en slags gjennomsnittlig prisutvikling for varer og tjenester.

- Pengene dine blir mindre verdt

La oss se på et helt hypotetisk eksempel på hvordan høy inflasjon kan påvirke sparepenger på konto med lavere rente:

Har du 100 000 kroner på en sparekonto med én prosent rente, mens inflasjonen er på to prosent, vil du etter ett år ha 101 000 kroner på kontoen, mens varene du kunne kjøpt i utgangspunktet er blitt to prosent dyrere.

- Dermed har du «tapt» tusen kroner. I realiteten er ikke pengene tapt, men omsatt i varer er de altså mindre verdt, sier Sandmæl.

Mari Rindal Øyen, leder for personmarkedssparing i Storebrand, utdyper at sparepengene taper verdi fordi kjøpekraften din svekkes. I eksempelet får du tusen kroner i renter, mens inflasjonen «spiser» to tusen. I tillegg må du skatte 22 prosent av rentene, så tapt kjøpekraft etter skatt vil da bli 1220 kroner.

Ti milliarder for ett frimerke!

Første gang undertegnede journalist møtte ordet «inflasjon», var i historietimen på barneskolen. Hun husker ennå bildet i historieboka hvor folk kom til butikken med trillebårer fulle av tyske mark for å kjøpe ett brød. Tyskland opplevde nemlig sin verste inflasjon etter første verdenskrig - nærmere bestemt i 1923. Året før var største pålydende verdi 50 000 av datidens tyske valuta papirmark, men innen 1923 var høyeste pålydende papirmark-verdi hundre milliarder. I 1923 var det så ille at prisene doblet seg annenhver dag. Dermed kostet et tysk frimerke fra 1923 hele ti milliarder! Dette er altså ikke vanlig inflasjon, men såkalt «hyperinflasjon», som oppstår når inflasjonen er helt ute av kontroll.

Kilde: Wikipedia

Blir gjelda også mindre verdt?

Dette er det naturlige oppfølgingsspørsmålet etter eksempelet over.

- Det enkle svaret er at ved økt inflasjon blir penger mindre verdt - også verdien av gjelda di. Er inflasjonen høyere enn lånerenta, vil lånet derfor reduseres hvert år, sier Rindal Øyen til Dinside.

- Har du gjeld, kan derfor inflasjon ha en positiv effekt, fordi den «spiser opp» gjelda di, men det er greit å huske på at hvis forventingene til inflasjon øker, vil rentene på lånet normalt sett følge etter, og dermed også kostnadene ved å betjene lånet ditt, fortsetter hun.

Inflasjon og lønn

I Norge har vi en lønnsmodell som er laget slik at det i stor grad forsøkes å kompensere for prisvekst. Dette gjør derfor at du til en viss grad er beskyttet mot inflasjon gjennom økte lønninger.

Sandmæl i DNB understreker at gjeld i utgangspunktet ikke blir påvirket av inflasjon. Hvordan du som forbruker kommer ut som følge av inflasjon er avhengig av hva du har kjøpt for de lånte pengene.

- Sitter du med høy boliggjeld samtidig som prisen på varer og tjenester stiger, i tillegg til at du må bruke like mye penger på å betjene lånet ditt, er det ugunstig, sier forbrukerøkonomen.

- Har du prisvekst på boligen din, derimot, vil det være med å kompensere, selv om de pengene ikke er så enkle å benytte seg av uten å selge huset først eller øke lånet, sier hun videre.

Lite sannsynlig å «gå i null»

I hvilken grad kan inflasjonens påvirkning på sparepenger på konto og gjeld gjøre at forbrukeren i sum «går i null»?

- Det kan være teoretiske eksempler der du går i null, for eksempel hvis renta på lånet og sparekontoen er lik, samt at spare- og lånebeløpet er likt, men dette er et lite realistisk eksempel, svarer Rindal Øyen i Storebrand.

- Et mer realistisk eksempel er at renta på sparekontoen og boliglånet er ulik, og de fleste har også høyt lån og forholdsvis lavt sparenivå. Derfor vil du oftest få en positiv effekt på gjelda og tape på å ha penger i banken ved justering for inflasjon, fortsetter hun.

  • La oss si du har 500 000 kroner på sparekonto og fem millioner i gjeld. Hvis lånet har lavere rente enn inflasjonen, vil gjelda «spises opp» av inflasjonen, mens pengene på sparekonto vil svekkes i verdi.
  • Justert for inflasjon har verdien av pengene dine i banken en verdireduksjon på 87 276 kroner i løpet av ti år, mens for lånet, derimot, har inflasjonen redusert gjelda med 178 440 kroner i løpet av samme tiårsperiode (da er det ikke tatt hensyn til at renta både på gjeld og sparekonto kan øke hvis inflasjonen øker).

Slik «knuser» du inflasjonen

Det vedvarende lave rentenivået har gjort banksparing lite egnet for langsiktig sparing, for eksempel til pensjon. Grunnen til det er altså at prisen på varer og tjenester øker mer enn renta du får på pengene dine i banken, oppsummerer Sandmæl.

Forbrukerøkonomens beste råd til deg som vil «knuse» inflasjonen og ikke tape kjøpekraft er derfor følgende:

  • Sett av penger jevnlig til uforutsette hendelser, slik at du har en solid økonomisk buffer. Dette er kortsiktig sparing, for disse pengene kan du få bruk for når som helst. Sparing til ferie er også kortsiktig sparing. Kortsiktig sparing bør stå på konto i banken selv om renta er lav, slik at pengene er lett tilgjengelige.
  • Sparepenger du ikke skal bruke på mange år, bør du plassere i fond. Dette er langsiktig sparing til, for eksempel til pensjon.
SIKKERHETSSPARING: Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand forklarer hvorfor du bør ha en bufferkonto til uventede utgifter. Vis mer

- Aksjemarkedet har historisk gitt høyere avkastning i snitt enn det inflasjonen har «spist opp». Hvis du eksempelvis har en avkastning på åtte prosent på ett år og inflasjonen er på to prosent, vil avkastningen justert for tapt kjøpekraft være seks prosent, avslutter Rindal Øyen i Storebrand.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer