Partene i arbeidslivet og Regjeringen er enige om å ha fullt trykk på de nye sykmeldingsreglene fra 1. juli.

- Regelendringen vil bidra til et mer inkluderende arbeidsliv, sier Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten.

Partene i arbeidslivet og Arbeids- og sosialministeren møttes i går for å diskutere sykefraværet og de nye sykmeldingsreglene.

- Det er få regelendringer som har hatt så stor oppslutning. Når både partene i arbeidslivet og et samlet storting slutter seg til endringene betyr det at vi har et meget godt utgangspunkt for å styrke sykefraværsarbeidet, sier Høybråten.

Stortinget vedtok tirsdag 8. juni regjeringens forslag til nye regler for sykmelding. Formålet er å få ned sykefraværet, og lovendringen er en oppfølging av avtalen om et inkluderende arbeidsliv.

I første kvartal i år var 8,3 prosent av Norges arbeidsstyrke sykemeldt. Omtrent en tredel av sykemeldingsdagene gjelder personer som var sykemeldte hele kvartalet.

Her kan du lese de viktigste endringene fra 1. juli 2004.

• Den sykmeldte skal være i arbeidsrelatert aktivitet, og arbeidsgiver skal utarbeide en oppfølgingsplan for å få den sykmeldte raskest mulig tilbake til arbeid.
• I de nye reglene skal legen skal vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at en person skal være borte fra arbeidet, både ved førstegangs og senere sykmeldinger. Dersom legen mener sykmelding er nødvendig, skal gradert sykmelding være første alternativ, før aktiv sykmelding eventuelt vurderes.
• Den sykmeldte skal så tidlig som mulig prøve seg i arbeidsrelaterte aktiviteter, enten med gradert sykmelding eller aktiv sykmelding. Inaktivitet utover åtte uker skal være medisinsk begrunnet.
• Ved sykmelding utover åtte uker uten at den sykmeldte er i arbeidsrelatert aktivitet, skal legen sende en "utvidet legeerklæring". Denne skal dokumentere at det er medisinske grunner som er til hinder for aktivitet. Der årsaken til manglende aktivitet ikke kommer inn under de lovbestemte unntak, skal sykepengene stoppes.
• Leger som gjentatte ganger unnlater å følge de nye reglene om sykmelding og dokumentasjon av arbeidsuførhet, risikerer å miste retten til å skrive legeerklæringer som grunnlag for trygdeytelser.
• Arbeidstakernes plikt til å medvirke til avklaring av funksjonsevne presiseres i loven.
• Er en arbeidstaker fortsatt sykmeldt, skal trygdeetaten senest etter 12 uker etterspørre oppfølgingsplanen som arbeidsgiveren skal utarbeide i samarbeid med arbeidstakeren, etter arbeidsmiljøloven. Dersom arbeidsgiver unnlater å etterkomme denne anmodningen, kan trygdeetaten ilegge en tvangsmulkt.

- Selv små justeringer i sykefraværsarbeidet kan spare samfunnet for store utgifter. Med de nye reglene som trer i kraft fra 1. juli har vi et viktig verktøy for å redusere sykefraværet. Dagens fraværstall viser til fulle nødvendigheten av dette, sier Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten.