Vi er ikke helt ferdig med ukas store pensjonsnyhet - egen pensjonskonto.
Med denne nye pensjonskontoen har du tre valg, enten samle all pensjonen din hos nåværende arbeidsgiver, samle den hos en selvvalgt leverandør, eller ha pensjonen «her og der», som i dag.

Dette er egen pensjonskonto
Derfor bør du være prisbevisst
Du bør imidlertid se på hva du betaler for å ha pensjonssparing fra tidligere jobber hos pensjonsselskapet - det er nemlig du som må betale for denne, mens nåværende arbeidsgiver betaler for din aktive pensjonssparing.
Et pensjonskapitalbevis (PKB) er oppspart pensjon fra tidligere arbeidsgivere hvor du hadde innskuddspensjon. PKB-et utstedes når du slutter i jobben og inneholder det som arbeidsgiver har betalt inn på din tjenestepensjon mens du har vært ansatt.
Hvis du har hatt flere arbeidsgivere, kan du ha flere PKB-er, og det lønner seg ofte å slå dem sammen, for da får du bedre oversikt og lavere gebyr - ergo mindre av pensjonen din «spises opp» av gebyr.
Dette vises ikke i prislista
Finansportalen har nylig lansert en ny prissammenligningstjeneste for egen pensjonskonto, og der rangeres de ulike tilbyderne slik:

Men, denne prislista viser ikke alle prisene tilknyttet egen pensjonskonto, ifølge et innlegg siviløkonom Hallgeir Kvadsheim har skrevet på Pengeverkstedet.no:
- Ta for eksempel DNB og Storebrand, som er blant markedslederne på pensjon i Norge. I prisoversikten står de oppført med henholdsvis 0,40 og 0,25 prosent gebyr, men dette gjelder for kunder som har valgt selskapet som selvvalgt leverandør og vil ha billige indeksfond, skriver Kvadsheim.
- Begge selskapene beholder imidlertid gamle priser på pensjonsprofilene Storebrand Balansert/Offensiv pensjon, samt DNB Min pensjonsprofil Offensiv/Forsiktig - altså hvor de fleste har pensjonen sin, ifølge siviløkonomen.
Derfor er det viktig at du faktisk sjekker hva som er kostnaden (standardkompensasjonen) for nettopp din pensjonssparing, og ikke ser deg blind på prislistene.

Bytte pensjonsleverandør? Sjekk regnestykket først!
- Ikke misvisende prisliste
Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet, som står bak tjenesten Finansportalen, bekrefter at aktørene som er sammenliknet er det på grunnlag av plasseringsalternativer i globale indeksfond.
- Det er noen få aktører som ennå ikke tilbyr globale indeksfond og de er bedt om å oppgi det billigste alternativet de har, sier Jensen til Dinside.
- Grunnen til at vi baserer sammenlikningen på investeringsløsninger i globale indeksfond, er at vanlige forbrukere bør bygge langsiktig pensjonssparing rundt slike fond. Dette vil gi en fin balanse mellom pris, risiko og mulig fortjeneste, forklarer Jensen videre.
I og med at Forbrukerrådet har bedt pensjonskonto-tilbyderne om å rapportere tallene som beskrevet over, er Jensen klokkeklar på at prislista ikke er misvisende.
Både DNB og Storebrand er tydelige på at Finansportalens prisliste kun viser gebyrene tilknyttet selvvalgt-løsningene deres.
- Prislistene på Finansportalen gir et korrekt bilde av prisene på den selvvalgte løsningen for egen pensjonskonto, altså den løsningen du velger dersom du ikke ønsker å bruke arbeidsgivers ordning, sier pensjonsrådgiver Lars-Erik Eriksen i Storebrand til Dinside.
- Jeg er for øvrig helt enig i at det er viktig å sjekke hva som er kostnaden for din nåværende pensjonssparing før du tar valget om å bytte leverandør eller å bli i arbeidsgivers ordning, sier han videre.
Eriksen legger til at på Norskpensjon.no kan du se prisen arbeidsgiver betaler for din pensjon, og som vil være kompensasjonen dersom du bytter leverandør. Det viktig at du er klar over at denne prisen har arbeidsgiver fremforhandlet på vegne av alle sine ansatte, og den er dermed som regel langt lavere enn standard listepris på pensjonsprofilene.

Noen tar 600,-, andre 2800,-
Høye gebyr kan koste en fjerdedel av pensjonen
Jensen i Forbrukerrådet mener at det Kvadsheim påpeker i sitt innlegg viser godt hvorfor det er viktig at de som får egen pensjonskonto tar informerte og begrunnede valg.
- Betaler du ett prosentpoeng for mye i forvaltningsgebyr, risikerer du å miste en fjerdedel av pensjonen ved at gebyrene «spiser opp» avkastningen, eksemplifiserer Jensen.