Statsbudsjettet for 2022

Slik vil regjeringen endre statsbudsjettet

Vi oppsummerer hva tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet betyr for lommeboka di.

STATSBUDSJETTET FORTSETTER: Fortellingen om det endelige statsbudsjettet for 2022 er ennå ikke ferdigskrevet. Nå kommer den nye regjeringens tilleggsproposisjon. Foto: NTB
STATSBUDSJETTET FORTSETTER: Fortellingen om det endelige statsbudsjettet for 2022 er ennå ikke ferdigskrevet. Nå kommer den nye regjeringens tilleggsproposisjon. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Mandag 8. november klokka 12:00 legger Støre-regjeringen fram sin tilleggsproposisjon til statsbudsjett-forslaget som ble lagt fram 12. oktober.

SE LIVE: Siste nytt om regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. Vis mer

I denne tilleggsproposisjonen står det hva den nye regjeringen vil endre fra den forrige regjerinens forslag til statsbudsjett for 2022.

Vi oppsummerer hvordan Støre-regjeringens endringsforslag vil påvirke lommeboka di, blant annet vil de gjøre grep for å kutte strøm- og pendlerutgiftene dine, redusere barnehageregninga og gi økt tilskudd til boligkjøp.

Kutt i strømavgiften

På grunn av de høye strømprisene vil den nye regjeringen legge fram et kutt i strømavgiftene på 2,9 milliarder kroner, opplyser NRK.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum som opplyser at kuttet vil utgjøre cirka 48 prosent i vintermånedene (fra januar til mars), mens resten av året kuttes elavgiften med cirka ni prosent.

Kuttet vil utgjøre om lag ti øre per kilowattime fra januar til mars, noe som ifølge kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight vil spare oss forbrukere for mellom 500 og 1000 kroner gjennom vinteren, dersom vi legger et forbruk på 3000 kilowattimer per måned til grunn.

Skattekutt til enkelte

To av tre skattytere får lavere skatt. Denne gruppa har en gjennomsnittlig bruttoinntekt på om lag 480 000 kroner og får rundt 1500 kroner lavere skatt, skriver NTB.

20 prosent av skattyterne får så å si uendret skatt, mens 13 prosent får økt skatt. Blant de med 990 000 kroner i gjennomsnittlig bruttoinntekt som får økt skatt, er gjennomsnittlig skjerpelse om lag 12 300 kroner.

Regjeringen foreslår å øke formuesskatten fra dagens sats på 0,85 til 0,95 prosent av netto formue, og samtidig økes bunnfradraget fra 1,5 til 1,65 millioner kroner (det dobbelte for ektepar). Totalt vil dette gi 3,66 milliarder kroner ekstra i statskassa, skriver NRK.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB trekker fram at det blir mindre skatt for de som tjener under 750 000 kroner i året, mens de som tjener over, skal skatte mer.

- Med ny regjering er nok ikke kapittelet for skatt ferdigskrevet. Her vil det komme endringer, spesielt for de formuende. Solberg-regjeringen endret ikke på skattesatsen på formue, men det vil nok Støre-regjeringen gjøre på et tidspunkt, sier Sandmæl.

STRØMSMART: Superenkle grep kutter strømforbruket. Video: Embla Hjort-Larsen Vis mer

Billigere barnehager

Maksprisen i barnehagene reduseres fra 3315 kroner til 3050 kroner per måned, skriver TV2.

Men den nye maksprisen får 200 000 småbarnsforeldre i landet 2915 kroner lavere barnehageregning i året. Har de to barn i barnehagen, og trekker fra søskenmoderasjon, sparer de rundt 5000 kroner i året, ifølge kunnskapsdepartementet.

Støre-regjeringen har samtidig beholdt fradraget på 15 000 kroner for barn nummer to og oppover, et fradrag Solberg-regjeringen foreslo å øke til 25 000 kroner, som man får for første barn.

- Jeg er spent på om det kan komme mer på dette området. Arbeiderpartiet har sagt at de ønsker søskenmoderasjon og billigere SFO, sier Sandmæl til dette.

Mer til pendlerne

Pendlerordningen styrkes med 500 millioner kroner, melder Børsen.

I tillegg settes én milliard kroner av til ytterligere kutt i ferjeprisene, skriver VG. Og det settes av 30 millioner kroner til gratis å reise med ferje til små øyer og kystsamfunn, dersom Støre-regjeringen får viljen sin.

Bunnfradraget for reiser til og fra jobb er også senket fra 23 900 til 14 000 kroner, samtidig med at kilometersatsen er økt fra 1,56 til 1,65 kroner.

Billigere og dyrere for bileiere

Det blir dyrere å kjøpe bil. Den såkalte engangsavgiften økes for bensinbiler og hybridbiler, og det blir også innført omregistreringsavgift for elbiler og full trafikkforsikringsavgift for elbiler, skriver NTB, og fortsetter:

CO2-avgiften økes med 28 prosent, slik også Solberg-regjeringen foreslo, men samtidig reduseres veibruks- og trafikkforsikringsavgiften for å kompensere for dette. Det sistnevnte grepet betyr 0,31 kroner billigere diesel per liter og 0,28 kroner billigere bensin per liter sammenlignet med forslaget til Solberg-regjeringen, hvor CO2-avgiften også ble økt.

Mange hadde forventet at elbiler til mer enn 600 000 kroner ville få moms på beløpet som oversteg 600 000 kroner, noe regjeringspartiene var ganske tydelige på i valgkampen, men det er ikke nevnt i noen av dokumentene regjeringen har publisert i forbindelse med tilleggsproposisjonen.

En endring regjeringen imidlertid vil gjøre er å beskatte elektriske firmabiler på lik linje som fossile biler. Tidligere har disse bilene fått en 40 prosent «rabatt», men denne foreslås altså fjernet. Regjeringen begrunner dette med at det stort sett er folk med ganske høye inntekter som har dratt nytte av denne skatterabatten.

Økt boligstøtte

Den nye regjeringen vil styrke Husbankens låneramme med ytterligere to milliarder kroner. Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier til NTB at de gjør dette for at flere familier skal komme seg inn på boligmarkedet.

- Det betyr at flere kan få startlån. Ifølge departementet vil det føre til at kommunenene vil kunne hjelpe mer enn tusen flere familier fra å leie til å eie bolig, sier Sandmæl i DNB.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer