I vår omgangskrets kom den snikende helt på begynnelsen av 1980-tallet og ga leskende drikke til de da helt nye og vanedannende såpeoperaene Dallas, Dynastiet, og ikke minst Falcon Crest.

Konseptet var like enkelt som det var genialt. Det var nemlig dyrt å kjøpe brus i butikken, så hvorfor ikke lage den hjemme på kjøkkenbenken?SodaStreamen ble ansett som dyr i innkjøp, men billig i bruk. Og parolen var enkel; jo mer brus du drikker – jo billigere blir det. Ikke rart vi unger maste fælt.Også det å lage brusen var befriende enkelt: Fyll opp flasken med vann, hell oppi litt appelsin eller cola-smak, tilsett kullsyren via gasspatronen, og vips: Du hadde lagd din egen brus, og foreldrene fikk stagget småtassene i hvert fall for en halvtime eller to.

Smak?

Selv om vi sa til alle vi kjente at SodaStream-produktene smakte fantastisk den gang, var det selvfølgelig ikke sant.

For å være helt ærlig sto ikke smakskriteriet særlig høyt på lista uansett: Det viktigste var egentlig at det smakte søtt og bruste, altså at det ga brusfølelse.

Kort levetid – gjenoppstår?

I løpet av en relativt kort periode forsvant brusmaskinene fra kjøkkenbenken og rett i kjellerboden. Grunnen var egentlig enkel: