Høsten er konfirmasjonstid, og denne høsten er det en rekke konfirmanter som egentlig skulle konfirmert seg i vår, som også skal tre inn i de voksnes rekker.

Men, konfirmasjon handler i stor grad om gavene også for ganske mange ungdommer.

Hvor mye skal du gi som gjest, og hva bør konfirmanten gjøre med pengene som «renner inn»?

Slik holder du konfirmasjonstale: - Sats på en bærende idé

Gave etter relasjon

For mange gjester i konfirmasjon er det vanskelig å vite hvor mye som er «vanlig» å gi konfirmanten i gave.

Her er det først og fremst viktig å si at du bør gi etter evne, altså ikke «blakke» deg hvis du har et stramt budsjett. Konfirmantene vil nok være takknemlige uansett hvor mye du gir.

Når det er sagt, er det kanskje greit med en liten pekepinn på hva folk flest gir i konfirmasjonsgave - da etter relasjonen de har til konfirmanten.

Fjorårets undersøkelse fra Ipsos og DNB viste at konfirmantene kunne vente seg:

• 10.848 kroner i snitt fra foreldre (for øvrig en nedgang på hele 2237 kroner fra 2018-beløpet på 13.085 kroner)
• 7200 kroner fra besteforeldre
• 1300 kroner fra onkler og tanter
• 800 kroner fra andre som skal i konfirmasjonen
• Fra de som ikke skal i selve konfirmasjonen kan konfirmanten forvente å få 375 kroner

Drømmer om bil og tatovering

Dinside har tatt en prat med teamet bak spareappen Dreams for å høre hvilke sparemål konfirmantene oppretter i disse dager.

Ifølge Dreams er dette topplista over spare-drømmene til 15-åringer:

1. Ny bil
2. Unne meg
3. Kjøpe egen leilighet
4. Tatovering
5. Førerkort

Som du ser, er både bil og førerkort høyt oppe blant spareprioriteringene til ungdommen. Ellers ser Dreams også at mange begynner å spare til leilighet allerede i ung alder.

Fem grep gir billigere førerkort

Sparemål i gave

Dreams mener at det ikke er dumt å gi sparemål i presang til konfirmaneten. Familie og venner kan bidra med en del av beløpet til det konfirmanten ønsker seg, og så må han/hun selv spare siste rest for å oppnå målet.

Det er også mye mer miljøvennlig enn at gjestene gir ting og gjenstander som konfirmanten kanskje ikke har så lyst på, og som ender opp i boden eller på dynga, mener spareapp-teamet.

- Ved å gi penger øremerket et formål, forhindrer du at konfirmanten bruker opp pengene på noe han eller hun vil angre på etterpå. Det er fort gjort å føle seg litt nyrik etter konfirmasjonen, og da sitter gjerne pengene løst, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til Dinside.

Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim skriver på Pengeverkstedet.no at konfirmanten må huske at pengene vedkommende får i gave er deres, og at de bestemmer over dem, selv om mor og far vil ha et ord med i laget.

Kjøp deg gjerne noe du har hatt lyst på lenge, som ny mobil eller kjole. Bare ikke bruk opp alt. La gjerne 20 prosent går til forbruk, mens resten får en mer langsiktig plan, oppfordrer Kvadsheim.

Sparemål er ikke dumt, ifølge Kvadsheim. Lag gjerne flere sparekontoer og gi dem navn etter sparemålet (Førerkort-kontoen, PC-kontoen, Festival-kontoen og så videre). Hvis konfirmanten oppretter kontoer med ulike formål, for eksempel hund eller førerkortet, kan gjestene selv bestemme hvilke mål de vil bidra til.

Gjør dette før fondssparing

- Del pengene i tre

Og, hva mener ekspertene er det smartest å gjøre med konfirmasjonspengene?

Elisabeth Realfsen i Finansportalen foreslår en tredeling av konfirmasjonspengene overfor Dinside:

• Én del av pengene settes inn på en vanlig bankkonto med høyest mulig rente, slik at pengene kan disponeres fritt. Beste rente for en konto uten bruksbegrensninger er for tiden på 1,60 prosent for et innskudd på 30.000 kroner.
• Én del av konfirmasjonspengene settes inn i boligsparing for unge (BSU). Fordelen er at renten på BSU-kontoer er veldig høy i forhold til andre bankprodukter: De beste tilbudene ved 25.000 kroner gir over tre prosent rente. Hvis konfirmanten ikke har stor nok inntekt, vil han/hun ikke ha glede av skattefradragene i ordningen, men de færreste vil klare å utnytte skattefradraget fullt ut likevel. For å få full uttelling for skattefradragene uten konfirmasjonspengene, må for eksempel ungdommen fra 22-års alderen spare to tusenlapper i måneden hver eneste måned i tolv år.
• Fordi sparehorisonten kan være ganske lang for en del av konfirmasjonspengene, kan godt den siste delen plasseres i aksjemarkedet, helst i indeksfond. For å sikre maksimal fleksibilitet for pengene, slik at senere kjøp og salg av fondsandelene ikke utløser skattekrav hver gang, kan det opprettes en aksjesparekonto (ASK) i ungdommens navn.