«Mannen min og jeg sparte en halv million kroner i år», skriver siviløkonom Kjersti Grønseth i et blogginnlegg fra nyttårsaften.
Dette gjorde de ved å lage en plan for «geriljasparing». I dette begrepet legger Grønseth at de sparte alle ekstra inntekter de fikk i løpet av høsten 2019, det de fikk igjen på skatten, det de jobbet ekstra og halv skatt-lønna i desember.
– Alvorlig for de som blir rammet
I tillegg solgte de to biler i løpet av året, samt kuttet forbruket sitt før jul.
Sammen med den jevne sparingen i løpet av året, endte familien med å ha betalt ned to billån, fylt opp bufferen sin og spart penger i aksjefond innen året var omme.
Sjekk regnestykket!
Overfor Dinside lister Grønseth opp detaljene for hvor mye familien sparte på hva:
- Jevn sparing (sparing til nedbetaling av billån, buffer og ASK): 119.500 kroner
- Tilbake på skatten, feriepenger, halv skatt i desember og ekstra inntekt i oktober og november: 85.000 kroner
- Salg av biler: 292.000 kroner
- Redusert forbruk i ukene før jul: 9000 kroner
- Totalt: 505.500 kroner
Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea, er imponert over sparingen Grønseth og mannen har fått til i året som har gått.
- Det er utrolig hvor mye du kan spare hvis du bare setter deg mål og tar noen smarte økonomiske grep, sier Incedursun til Dinside.no.
Disse bør unngå halv skatt
Lag en plan, og sett inn støtet
Siviløkonomen råder deg til å bestemme deg for hvor mye du ønsker å spare hver eneste måned. Den jevne sparingen legger alltid grunnlaget, ifølge henne.
- Sparer du jevnt til for eksempel ferie og oppussing, kan det du får i feriepenger, tilbake på skatten og det du eventuelt jobber ekstra, gå til sparing, sier Grønseth til Dinside.no.
- Se på det du eier og spør deg selv om det har like stor verdi for deg som verdien er på papiret. Det var det spørsmålet som gjorde at vi valgte å selge den dyreste av bilene våre, fortsetter hun.
Familien fant ut at bilen egentlig var for dyr for deres bruk, og at det ville lønne seg mye mer for dem å kjøpe en veldig billig bil til hverdagsbruk og heller leie bil til lengre turer, står det på bloggen.
Et siste «sparestøt» kan også lønne seg hvis du skal nå et sparemål innen utgangen av året, gjerne ved å kutte ekstra av forbruket på klær og mat.
Klarer seg med 5000 kroner på mat i måneden
- Unngå sparekonto
Norske husholdninger har mer enn 1300 milliarder kroner i banken. En gjennomgang Forbrukerrådets finansportal har gjort for NRK, viser at innskuddsrentene på de fleste sparekontoer er svært lave, selv om folk har flere hundre tusen kroner på bok.
Blant 210 ulike sparekontoer, ga over halvparten en rente under én prosent, viser tallene fra Finansportalen.
Incedursun i Nordea råder deg til å unngå sparekonto ved langsiktig sparing, og viser til gjennomsnittstall fra SSB og at nordmenn har snaue 300.000 kroner i norske banker med innskuddsrenter mellom 0,8 og 0,9 prosent i snitt.
- Det blir dårlig avkastning. Tar du med inflasjonen i tillegg, taper pengene dine verdi, sier forbrukerøkonomen.
Hvis sparingen er kortsiktig, kan du ha pengene på en sparekonto, men dersom sparingen er langsiktig, for eksempel sparing til barna, pensjon eller annet, kan det være lurt å spare i fond, råder hun.
- Få boliglånet til 60% først
Buffer og boliglån
Av andre gode spareråd, trekker Incedursun fram at du bør ha en buffer for kriser og uforutsette utgifter på omtrent to til tre månedslønninger.
Å betale ned boliglånet til rundt 60 eller 70 prosent av boligverdien, vil jeg påstå er et behagelig nivå. Da kan du på et senere tidspunkt be om avdragsfrihet ved tøffe tider, ifølge forbrukerøkonomen.
Du har ingen garanti for at boligprisene vil gå oppover eller at rentene holder seg så lave, og da kan det være en trygghet å ha betalt ned boliglånet til et behagelig nivå, fortsetter hun. Etter det kan du begynne å tenke på andre spareprodukter som kan gi deg høyere avkastning over tid.
- Har du økonomien til det, kan både gjeldsnedbetaling og sparing være en smart investering, avslutter Incedursun.
