Inflasjon

«Spiser av» lånet uten at du betaler noe

Forbrukerøkonomen fraråder deg imidlertid å spekulere i inflasjonens påvirkning på boliglånet ditt, og betale ned gjelda så fort det lar seg gjøre.

VERDITAP: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl forklarer hvorfor sparepengene kan tape verdi ved å stå på konto, men hva skjer med boliglånet når inflasjonen er høyere enn renta? Les saken under for å få svar! Video: Stig Fiksdal Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Sparepengene dine kan tape verdi hvis de står på en konto med lavere rente enn inflasjonen ellers i samfunnet.

Inflasjon er et annet ord for prisvekst, og det er da oftest snakk om konsumprisvekst, altså økende priser på varene og tjenestene vi kjøper. Inflasjonen måles via konsumprisindekser (KPI), som regner ut en slags gjennomsnittlig prisutvikling for varer og tjenester.

Det vil si at selv om sparerenta er over null, taper du kjøpekraft dersom inflasjonen er høyere enn renta.

«Betaler» boliglånet for deg

Når det gjelder boliglånet, slår høyere inflasjon enn rente helt annerledes ut for din privatøkonomi.

- Prisstigningen er med på å «spise opp» verdien på boliglånet ditt, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand til Dinside.

- Norges Bank har et årlig inflasjonsmål på to prosent. Det er imidlertid viktig å huske at dette er et mål, så prisstigningen kan bli både lavere og høyere i perioder, legger hun til.

Kutter 750 000,- av lånet

Så hvor mye spiser inflasjonen av boliglånet ditt?

Dersom sentralbankens inflasjonsmål på to prosent blir fasiten, og du har et boliglån på fire millioner kroner med effektiv rente på 1,5 prosent, får lånet følgende verdi uten renteendringer underveis:

  • Verdi på 3,53 millioner etter 25 år - inflasjonen har altså «spist» 470 000 kroner av boliglånet
  • Tar vi hensyn til skattefradraget på toppen, blir verdien 3,25 millioner kroner over 25 år - her har inflasjonen da «spist» 750 000 kroner av lånet
INFLASJON OG LÅN: Den grå linja i midten illustrerer Norges Banks inflasjonsmål på to prosent. Loddrett akse er lånebeløpet, og linjene i de forskjellige fargene viser lånets utvikling ut fra effektiv rente over 25 år. Grafikk: Cecilie Tvetenstrand / Storebrand
INFLASJON OG LÅN: Den grå linja i midten illustrerer Norges Banks inflasjonsmål på to prosent. Loddrett akse er lånebeløpet, og linjene i de forskjellige fargene viser lånets utvikling ut fra effektiv rente over 25 år. Grafikk: Cecilie Tvetenstrand / Storebrand Vis mer

Fraråder å spekulere

Tenker du nå at du fint kan slutte å betale på boliglånet og la inflasjonen ta seg av «drittjobben», bør du imidlertid roe litt ned.

- Det å spekulere i å ikke betale ned noe på lånet og tenke at inflasjonen «spiser» det opp, vil jeg ikke anbefale, understreker Tvetenstrand.

Gjør du det likevel, bør det være et bevisst valg der du er klar over risikoen, har god privatøkonomisk oversikt og en tydelig plan for nedbetaling og håndtering av uforutsette situasjoner, ifølge forbrukerøkonomen.

- Benytter du avdragsfrihet til å spare i fond med mål om høyere avkastning, for eksempel, låner du i utgangspunktet penger for å spare i fond - og dermed øker også risikoen, advarer Tvetenstrand.

Betal så mye som mulig

Forbrukerøkonomen sier videre at selv om rentenivået vi har i dag, sammen med prisstigningen, er med på å gjøre lånet ditt mindre verdt, er det viktig å huske at dette fremdeles er en gjeldspost.

- Det er et lån som skal betales tilbake, og som koster deg penger underveis. Denne utgiften vil mest sannsynlig øke når rentene nå er på vei opp, fastslår hun.

De fleste blir enig med banken om en tilbakebetalingstid på lånet på 25 år, men gjennom en så lang periode kan mye skje i livet ditt.

- Jeg anbefaler deg alltid å betale ned så mye du kan på lånet til det er på et nivå du er komfortabel med, slik at du kan tåle en periode med lavere lønn, høyere renter eller andre ting som kan skje som påvirker enten inntektene eller utgiftene dine, sier Tvetenstrand.

De høye strømprisene som er i dag, er et eksempel på andre utgifter som kan påvirke den daglige økonomien din. I tillegg er det å få barn noe som kan gi deg flere kostnader, mens pensjonsalderen gjør at du sannsynligvis får mindre inntekt.

Og, selv om prisene på bolig har økt mye i verdi og aksjemarkedet har gitt eventyrlig avkastning de siste årene, er det ikke gitt at det blir slik i framtiden.

Utlånsforskiftene er tydelige på at for å få avdragsfrihet må lånet være lavere enn 60 prosent av boligens verdi. Dette skal sørge for at kundene får ned lånebeløpene sine.

- Hvis du har god økonomi, god kontroll på låneutgiftene og bufferkonto, kan du godt spare i fond ved siden av nedbetaling av lån, sier Tvetenstrand avslutningsvis.

Annonse: Få lavere rente på boliglånet

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer