Barnefamilier og pensjonister kan juble, om enn noe dempet, for regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2024. Men ikke alle kan juble høyt.

Det er særlig to grupper som kommer dårlig ut i årets statsbudsjett, de som har aller minst fra før, og aleneforeldre til større barn og ungdom, sier Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Storebrand, til DinSide.

- Ta dem som har aller minst, bostøtten økes i en kort periode, men jeg tenker at her burde det være noe flere, mer spissede, støtteordninger som virkelig treffer.

Bostøtten økes med tusen kroner i årets tre første måneder, og er nettopp en slik ordning Tvetenstrand tenker på.

- Dette er en stønad som typisk treffer bare dem som trenger det mest, og burde kanskje vært økt i en lengre periode.

- Det er særlig støtteordninger som ikke er universelle, som kun den som trenger det, har mulighet til å søke på, som bostøtte, eller nødstøtte.

Kutt i makssatsene for barnehager er et eksempel på det motsatte: Her får alle småbarnsforeldre støtte, uansett inntekt og økonomi.

Tenåringsforeldre

En annen gruppe som også er oversett er foreldre til barn som er ferdig med barnehage- og SFO, kanskje særlig aleneforeldre.

- Barn blir ikke rimeligere når de blir eldre, sier Tvetenstrand.

- Ta matbudsjettet for to aktive gutter på ungdomsskolen eller videregående, de spiser gjerne mer enn voksne menn.

Hun hadde håpet at denne gruppen kunne få drahjelp.

- Jeg tror denne gruppen opplever seg som veldig glemt.

- Jeg tror ikke det ville økt prisveksten at de som har det aller trangest hadde fått litt mer å rutte med.

Heldigvis finnes det flere støtteordninger foreldre man kan søke på om det kniper.

- Nav kan gi støtte til både fritidsaktiviteter og til turer til fornøyelsesparker og liknende. Ta kontakt med Nav og sjekk om du kan få støtte, om dette er noe du ikke har råd til, er rådet fra forbrukerøkonomen.

Dyrere å være syk

Har du lite å rutte med, bør du heller ikke bli syk.

- Ikke alle grepene som tas vil oppleves positivt for lommeboka til folk flest.

- Egenandelene økes eksempelvis med 4,35 prosent for en rekke medisinske tjenester. Dette vil ramme negativt for mange, sier Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea.

Regjeringen foreslår å øke egenandelen for pasientreiser og opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet fra 1. januar 2024. De øvrige egenandeler er foreslått økt fra 1. juli, heter det i årets statsbudsjett. Dette tilsvarer en økning på 2,2 prosent for året under ett.

Egenandelstaket øker med 125 kroner til 3 165 kroner.

Halverer kiropraktorstøtte

Det foreslås også å redusere refusjonene til kiropraktorene med 100 millioner kroner neste år, ved å halvere refusjonstakstene for kiropraktorbehandling.

Helfo gir stønad til behandling av muskel- eller skjelettplager hos kiropraktor. I dag er denne på 176 kroner i støtte for førstegangs undersøkelse hos kiropraktor, deretter 81 kroner for hver av de andre behandlingene du har krav på refusjon for. Dette skal trekkes fra regningen hos kiropraktor.

- Dyrere å dra til legen

Nye satser vil da bli 88 og 40,50 kroner.

Elevorganisasjonen er også skuffet over regjeringens satsing på elever. I år er det foreslått 40 millioner kroner til helsestasjoner og skolehelsetjenesten, ned fra 45 millioner kroner i fjor.

En SINTEF-rapport fra 2022 om psykisk helse avdekket at over 60 prosent av norske kommuner ser unges psykiske vansker som deres største helseutfordring.

– Psykisk uhelse blant unge skyter i været, og norske elever møtes av en lukket dør hos skolehelsetjenesten, sier Petter Andreas Lona, leder av Elevorganisasjonen, i en pressemelding.

Han etterlyser en bemanningsnorm, der kommunene er pliktig å ansette helsesykepleiere.

- Det kan ikke være slik at enkelte elever må vente til tirsdag klokka 12 for å ha angstanfallet sitt. Vi forventer at det på sikt innføres en bemanningsnorm med minst en fulltidsansatt helsesykepleier per 250 elev, sier Lona.

Ingen klare vinnere - eller tapere

På bakgrunn av lekkasjer i forkant av statsbudsjettet sa Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, til DinSide at det så ut til at småbarnsfamilier pekte seg ut som vinnere i årets statsbudsjett. Etter framleggelsen er hun ikke like overbevist.

- Slik det ser ut er det familier med barnehagebarn som får mest gjennom reduserte makspriser. Jeg kan likevel ikke plukke ut noen vinnere eller tapere, sier hun til DinSide.

Dette betyr budsjettet for lommeboka

Hun viser til at skattelettelsene for vanlige husholdninger kun er på noen hundrelapper, og at bilistene kompenseres for avgiftsøkninger.

Et lite lyspunkt er likevel i den ikke alt- for fjerne horisonten.

- Hvis regjeringens anslag slår til, dempes prisveksten. Det er godt nytt for landets husholdninger.

Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, reagerer også på regjeringens prioriteringer:

- Regjeringen bruker nå 6 milliarder til Oslofjordtunnelen og milliarder til det grønne skiftet. Haster dette? Hvorfor kan vi ikke bruke dette til husholdningene, så folk får mer å rutte med?