Statistisk sentralbyrås tall for det offentliges inntekter viser en jevn økning i kommunenes og fylkenes inntekter hvert år gjennom nitti - tallet.

På denne siden av århundreskiftet, har det skjedd en reduksjon i de samlede inntektene, som må sees i sammenheng med at fylkeskommunene fikk færre oppgaver etter at staten overtok driften av fylkessykehusene i 2002.

Selv om man lar være å korrigere for reduksjonen i oppgaver som følge av sykehusreformen, viser inntektssiden en realvekst på nærmere 20 prosent de siste 14 årene.

I følge Kommunal- og regionaldepartementet ble kommunenes årlige inntekter redusert med 46,5 milliarder kroner fra januar 2002, forbindelse med at staten overtok driften av sykehusene. Samtidig ble fylkeskommunal gjeld på vel 18 milliarder kroner overtatt av staten.

Sterkest vekst viser sektorens renteinntekter. Denne inntektskilden har imidlertid liten betydning i forhold til gebyrinntektene, som viser en nominell vekst på over 70 prosent på 14 år.

I går vedtok et enstemmig landsstyre i Kommunenes sentralforbund (KS) å be Stortinget om en løsning for å opprette økonomisk balanse i kommunesektoren. I følge landsstyret, er bakgrunnen for dette en svekkelse av kommuneøkonomien over mange år.