La oss si at du trenger 50.000 kroner nå, for eksempel til en ferie, eller til noe du bare må kjøpe. La oss også si at du ikke har boliglån, eller at det ikke er aktuelt å refinansiere boliglånet for å skaffe pengene. Hvor bør du gå for å skaffe 50.000 kroner ekstra?
Nå vil ikke DinSide anbefale noen å leve på kreditt, men har man ikke oppsparte midler, vil en del vil ganske sikkert ty til kredittkortet, andre vurderer ulike former for forbrukslån. Våre undersøkelser viser at du bør gå for det siste, og at det er store forskjeller på hvilke betingelser bankene vil tilby deg.
>>>Studielånet - et billig forbrukslån
Dropp kredittkortet
For å kunne sammenligne ulike forbrukslån og kredittkort må vi legge noen forutsetninger til grunn.
I vårt eksempel tar vi utgangspunkt i at du trenger 50.000 kroner nå, og at du vil bruke to år på å betale summen tilbake. Vårt eksempel forutsetter også like store nedbetalinger hver måned.
Tabellene nedenfor viser de fire topplasseringen og bunnplasseringen for forbrukslån og for kredittkort. Tallene er hentet fra Finansportalen, og de avslører at du bør la kredittkortet ligge og heller ta opp et forbrukslån i den billigste banken dersom du er i knipa.
50.000 blir 62.000
Tallene viser at noen banker tilbyr en del gunstigere rente på forbrukslån enn om du tyr til kredittkort. Bien Sparebank stikker av med seieren, og tilbyr 8,15 prosent effektiv rente på sitt gunstigste forbrukslån, men merk at selv om dette lånet kan benyttes som en vanlig kontokreditt, så krever dette pant i boligen.
Dersom du vil ha BienKreditt (uten pant i boligen), får du en effektiv rente på 11,42 prosent. Også Kvinesdal Sparebank, Nordea og Bank Norwegian har svært konkurransedyktige betingelser på sine forbrukslån. Merk at noen av bankene krever produktpakke for at du skal få beste rente.
Forskjellen på de billigste og de dyreste i markedet utgjør flere tusen kroner i året. Dersom du velger rimeligste forbrukslån, betaler du 8.542 kroner mer på to år enn om du velger det dyreste.
Trenger du å benytte deg av kredittkort, komme ikke overraskende Skandiabankens kredittkort godt ut sammenlignet med konkurrentene. Skandiabankens kredittkort har også tidligere vunnet våre pristester.
KREDITTKORT: Har du mistet fordelene?
Kredtitt - en siste utvei?
Selv om DinSide ikke vil anbefale noen å leve på krita, vet vi samtidig at dette er en løsning mange nordmenn velger i større eller mindre grad. Tall fra Visa for 2009 viser en økning på 7,6 prosent i antall kredittkort, og ifølge Finanstilsynet hadde vi 22.000 kroner i usikrede forbrukslån per husstand ved utgangen av 2008. Det meste av dette var kredittkortgjeld, og gjelden koster oss omtrent 5.000 kroner i året.
