Store, stygge staten
Ifølge Inkassoloven (som i utgangspunktet gjelder for alle, både offentlige og private bedrifter og enkeltpersoner) kan en pengeinnkrever maksimalt kreve femti kroner og femti øre ved første og annengangs purring. Staten tar imidlertid det mangedobbelte.
De fleste av oss godtar motvillig de private straffegebyrene, selv om vi irriterer oss aldri så mye. Men hvordan og hvorfor kan staten tillate seg å gå utover den lov som gjelder for oss andre dødelige?
Svaret er unntak - unntak fra loven. Gjennom å tilføye lover bisetninger i omtrent denne formen: "Denne loven gjelder dersom ikke staten vedtar egne lover og regler for seg selv"kan staten tillate seg nesten hva som helst.
Unntak fra loven
Fra Inkassoloven paragraf 1 kan vi lese:(Se den fullstendige Inkassoloven på: http://www.lovdata.no/all/tl-19880513-026-1.html)
"§ 1. Lovens område
Loven gjelder inndriving av forfalte pengekrav. Rettshjelp ved omtvistete pengekrav regnes ikke som inndriving. Loven viker for bestemmelser i eller i medhold av annen lov."
Som vi ser åpner siste setning for særbestemmelser. Særbestemmelsene (regler og forskrifter) vedtar politikerne i stortingssalen. De ulike departementene sørger så for at forskriftene blir fulgt.
Eksempel på forskrift (hentet fra Kringkastingsloven):
"§ 8-3. Kringkastings- og særavgifter
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
