Norge forbrukte i 1998 rundt 120 TwH elektrisk kraft. Det tilsvarer omtrent 30.000 kilowattimer per person, eller 67.000 kilowattimer per husstand.

De færreste bruker så mye. Husholdninger flest bruker mindre enn 25.000 kilowattimer i året. Hvem er det som bruker alt det andre? Det er næringslivet, det offentlige og ikke minst den kraftkrevende industrien. Den kraftkrevende industrien, som i hovedsak omfatter metallprodusentene, papirfabrikkene og sementproduksjon brukte ifjor drøyt 30 TwH elektriske kraft, eller nokså nøyaktig én fjerdedel av det norske forbruket.

Denne industrien betaler fremdeles en pris for strømmen som er delvis politisk styrt. Det løper også gamle kontrakter i deler av bransjen, hvor kraftprisen er rundt syv øre pluss overføring. Vi vanlige forbrukere betaler tre ganger så mye.

Det er derfor ikke rart at kraftkrevende industri øker sitt forbruk. Statistisk Sentralbyrå meldte forrige uke at storindustrien de siste fem årene har økt sitt strømforbruk med to prosent i året. Annet strømforbruk har økt med 1,5 prosent pr. år.

Det eksisterer en populær myte om at husholdningene øker sitt strømforbruk kraftig, gjennom at mange nå føler de har råd til å ha det varmere hjemme og gjennom forbruket til alle duppedittene vi fyller boligene våre med. Men statistikken viser ingen sterk vekst. En forbruksøkning de siste fem årene på 1,5 prosent i året er langt under den alminnelige veksten i økonomien. Produksjonen, og særlig den mer "moderne" delen av den, virker stadig mindre energiavhengig.