Kommentar:

Strømstøtten har en grunnleggende feil

Burde ikke bare være basert på hvor folk bor.

VIDEREFØRES: Regjeringen har besluttet å videreføre strømstøtten ut mars 2023. Men treffer den slik den burde? Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
VIDEREFØRES: Regjeringen har besluttet å videreføre strømstøtten ut mars 2023. Men treffer den slik den burde? Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Vi skriver snart april i kalenderen, og da er vi ferdige med fire måneder med strømstøtte – den første bolken som regjeringen lovet før jul.

Strømprisene ser imidlertid ikke ut til å avta med det første; mars ligger foreløpig an til å bli måneden med den høyeste strømprisen denne vinteren, og derfor er det gledelig at regjeringen har valgt å videreføre ordningen til godt ut i 2023.

Den ble bedre etter den første måneden. I desember valgte regjeringen å dekke 55 prosent av det som oversteg 70 øre (eksklusiv moms) på den gjennomsnittlige spotprisen – opp til et forbruk på 5000 kilowattimer. I 2022 har staten dekket enda litt mer av regninga, der 55-prosentdekningen ble økt til 80 prosent.

I tillegg er det blant annet innført ekstra utbetaling i bostøtten for dem som mottar det (og flere enn før kvalifiserer), samt en egen støtteordning for studenter. Elavgiften, som kreves inn via nettleia, er også senket fra januar til mars, men blir høyere fra 1. april igjen.

Nå diskuteres det hvordan strømstøtten skal se ut videre. SV har varslet at de vil legge om støtten, slik at de som bruker minst strøm skal få dekket mer av regninga, altså der staten kompenserer mer for de første tusen kilowattimene, og der grensa for støtte settes ved 3000 kWt og ikke på 5000 kWt slik det er per nå.

DinSide-leserne liker definitivt SVs forslag bedre - hele 89 prosent har krysset av i den boksen. De aller fleste av dem kommer nok bedre ut av det med SVs regnestykke.

Men det er én ting som er grunnleggende feil med strømstøtten:

Den baserer seg nemlig på hvor folk bor.

Ikke hva de faktisk betaler for strømmen.

Pål Joakim Pollen er teknologiredaktør for DinSide.
Pål Joakim Pollen er teknologiredaktør for DinSide. Vis mer

I desember kunne du lese om osloborgeren Merethe (44), som hadde gjort noe som skulle vise seg å være lurt. Hun hadde bundet strømprisen i et halvt år fra august – til 38,9 øre. I desember betalte hun altså rundt 1/6 av det naboen, som hadde vanlig spotavtale, betalte.

Likevel får de to nøyaktig samme strømstøtte per brukte kilowattime. Den er nemlig avhengig spotprisen der hun og naboen bor.

Et annet sted i landet sitter ei som betalte 179 øre per kWt for strømmen i desember fordi hun hadde en strømavtale med variabel pris, som viste seg å være mye dyrere enn en spotavtale.

Men hun bor i Midt-Norge, og der var spotprisen så lav at hun ikke fikk noe strømstøtte. Hva som sto på regninga hadde null relevans.

Ja, hadde strømstøtteordningen vært lik i desember som den ble etter jul (80 prosent versus 55 prosent), ville Merethe faktisk endt opp med å penger per brukte kilowattime, selv etter fratrekk for nettleie. Hun ville med andre ord hatt alt å tjene på å bruke opp de 5000 kilowattimene som støttes - jo høyere forbruk, jo mer penger inn på konto.

Til og med 25. mars er gjennomsnittlig spotpris foreløpig slik at staten i Sør-Norge vil betale 116,78 øre per brukte kilowattime for denne måneden. Dersom den holder seg på det nivået ut måneden, vil alle som med fastpris på rundt 80 øre eller lavere (avhengig av nettselskap) i praksis få penger per brukte kilowattime denne måneden. Så lenge de bor i Sør-Norge, da.

De vil altså tjene penger på å åpne vinduene og skru på alle varmeovnene, sette et åpent vaffeljern på verandaen med termostaten på fullt eller hva det måtte være, så lenge man ikke overstiger 5000 kWt forbruk totalt for måneden.

Nå har mange valgt å binde strømprisen ved å inngå en fastprisavtale. I skrivende stund er 164,90 øre per kWt det beste tilbudet man får for 12 måneders binding.

Det kan være et godt veddemål det, men om så skulle skje at spotprisen kom seg ned på normalt nivå innen den tid, eller i det minste under regjeringens terskel for strømstøtte, blir det plutselig en veldig dyr avtale - selv om strømstøtten skal vare ut mars neste år.

For om du binder prisen, finnes det likevel en ukjent i regnestykket: Sluttfakturaen er fortsatt avhengig av hva gjennomsnittlig spotpris blir, for det er den som styrer hvor mye du får i strømstøtte.

Hadde regjeringen heller lagt opp til en løsning som ga folk strømstøtte basert på hva de faktisk betalte for strømmen, hadde ordningen blitt mye mer fair.

Da ville de som betaler lite for strømmen fått lite eller ingenting i støtte, mens de som har dyre kilowattimer hadde fått mer – spotprisavtale eller ei. Selv de med dyre fastprisavtaler ville da ha fått støtte selv om spotprisen i området gikk ned.

Det vil i så fall innebære å flytte ansvaret for utbetalingen av strømstøtten fra nettselskapene og over til strømselskapene.

Førstnevnte har nemlig ingen innsikt i hva du faktisk betaler for strømmen du bruker.

Bare hvor mye du har brukt – og hvor du bor.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer