Studentøkonomi

Studenter får kreditt- og inkassogjeld

For mange studenter er rett og slett ikke studielånet nok. Det finnes imidlertid bedre løsninger enn kreditt- og forbrukslån hvis pengeknipa melder seg.

TRENGER PENGER: Studerer du og har for lite penger, er ikke nødvendigvis alt håp ute. Det er i alle fall viktig å prioritere riktig når pengepungen er slank, for valgene du tar kan ha stor betydning for framtiden din. Foto: NTB.
TRENGER PENGER: Studerer du og har for lite penger, er ikke nødvendigvis alt håp ute. Det er i alle fall viktig å prioritere riktig når pengepungen er slank, for valgene du tar kan ha stor betydning for framtiden din. Foto: NTB. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Heltidsstudenter ved norsk, offentlig høyskole eller universitet får 126 357 kroner i lån og stipend for ett helt studieår i såkalt basisstøtte fra Lånekassen.

Dette fordeles i ett større beløp på drøyt 22 970 kroner ved semesterstart i august og januar, og ellers stort sett som månedlige beløp på 8615 kroner gjennom studieåret (totalt 11 måneder).

Går i minus hver måned

Et regnestykke Norsk Studentorganisasjon (NSO) har gjort, viser at dette er langt fra nok for en student å leve på alene - altså uten jobb ved siden av eller pengehjelp hjemmefra.

Ved å se på SIFOs referansebudsjett, leiemarkedsundersøkelsen og SSBs levekårsundersøkelse for studenter, har NSO kommet fram til at en student vil gå i minus 5403 kroner hver måneden.

I løpet av et helt studieår vil det si et minus 59 433 kroner.

Lånekassen forklarer Dinside at satsene deres reguleres hvert år med utgangspunkt i forventet prisvekst, og siden 2017 har det dessuten vært en gradvis utvidelse av støtteperioden for høyere utdanning. Disse satsingene har samlet ført til at nivået på basislånet i for 2019/2020 lå 11 prosent høyere enn det ville gjort kun med ordinær prisvekstjustering.

PENGEHJELP: Et privat lån kan være en mye bedre løsning enn kreditt om du sliter med å betale for deg. Video: Embla Hjort-Larsen. Foto: Nordea/John Trygve Tollefsen. Vis mer

Pådrar seg kreditt- og inkassogjeld

Når vi så ser på funnene fra en undersøkelse gjennomført av Norstat for Danske Bank, kommer det fram at mange studenter må låne penger for å betale regningene og livsoppholdet - og noen av disse lånemåtene kan gi alvorlige konsekvenser for studentene, også lenge etter at studietida er over.

  • Totalt sett har 56 prosent av studentene måttet låne penger som følge av svakere økonomi. 84 prosent har lånt penger av foreldrene eller medstudenter, brukt kredittkort eller tatt opp forbrukslån når de gikk tom for penger.
  • 25 prosent av studentene svarer de har tatt opp gjeld ved bruk av kredittkort eller forbrukslån når det har røynet på økonomisk, og 14 prosent av studentene bruker kredittkort for å betale utgifter.
  • Og 11 prosent har opplevd at regninger har gått til inkasso i løpet av studieåret.

Kan koste boligdrømmen

Det at studenter tyr til kredittkort og forbrukslån, samt opplever at regninger går til inkasso, kan få konsekvenser langt utover studietida.

Inkasso- og kredittgjeld kan nemlig koste deg framtidens boligdrøm, da slik gjeld kan føre til avslag på boliglånssøknader, eller at du ikke får låne så mye som du trenger.

- Å ta opp forbrukslån eller bruke kredittkort, bør studentene i aller høyeste grad unngå. Slik gjeld bør nedbetales så fort som mulig, og dette vet vi kan være utfordrende for studenter som allerede er dårlig stilt økonomisk, sier forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank til Dinside.

- Nærmest umulig å leve av

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB er klokkeklar på én ting:

- Med dagens leiepriser, er det nærmest umulig for studenter å klare seg på studielånet alene, sier hun til Dinside, og fortsetter:

- De fleste må jobbe ved siden av studiene for å få det til «å gå rundt». Jeg fraråder å ty til kredittkortet eller forbrukslån, for med høye renter kan det fort gå galt.

Tips: Økonomiside for studenter

Lånfordeg.no har laget en egen økonomioversikt for studenter hvor de kan finne svar på alle de viktigste spørsmålene knyttet til økonomi.

Her får studentene sparetips som viser hvordan de kan få pengene til å strekke til, de kan lese om smart sparing, finne studentrabatter som faktisk bidrar til å senke de månedlige utgiftene og hvordan de bør forholde seg til ulike lån.

Målet til Lånfordeg.no er at studenter skal kunne bruke siden som et oppslagsverk, samt en støtte for å ta gode økonomiske valg gjennom studietida.

Unngå deltidsjobb-fella

For å få en billigere studenttilværelse, kan du leie i utkanten av sentrum, være bevisst ved matinnkjøp, og kjøpe brukt før nytt, ifølge Sandmæl.

I tillegg kan en deltidsjobb ved siden av studiene være bra for både lommeboka og CV-en. Ifølge undersøkelsen til Danske Bank svarer 70 prosent av studentene at deltidsjobb bidrar til nyttig arbeidserfaring.

Skattefri inntekt

Husk at du årlig kan tjene 6000 kroner i året helt skattefritt ved å ta småjobber hjemme hos folk. Å sitte barnevakt, lufte hunder, vaske og lignende, kan dermed være en god inntektskilde, sier hun. Eier du ting du kan leie ut, så kan du tjene 10 000 kroner skattefritt på det i året.

- Pass imidlertid på så du ikke tjener over inntektsgrensa til Lånekassen. Tjener du mer enn 195 295 kroner i året vil stipendet bli redusert etter hvor høy inntekt du har, advarer Olsen.

Sandmæl tillegger at om du bryter inntektsgrensa, bør du regne på det og se om det lønner seg å jobbe mer og få mindre i studiestøtte, eller omvendt.

SOMMERSJEFEN: Studenten August (25) fikk sommerjobbstillingen som konsernsjef i bemanningsbyrået Adecco. Video: Christian Roth Christensen. Vis mer

Hjelp hjemmefra?

Får studenten hjelp hjemmefra, kan det gjerne være snakk om såpass store beløp at foreldrene vil dette skal ses på som forskudd på arv. I så fall kan dette avkortes ved arveoppgjøret seinere, og da må dette presiseres ovenfor mottaker - helst skriftlig.

Dette kan du lese mer om her:

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer