Alle som betaler nok kan få innhold inn på Facebook-strømmen din. Også svindlere.
Både falske Facebook-konkurranser og Facebook-annonser for produkter som i beste fall ikke holder det de lover er fortsatt en utfordring. Svindlerne vet å tilpasse seg norske forhold, og dermed ser vi også stadig flere eksempler på nordmenn som går fem på.
Svindlere stjeler norske navn til falske artikler
Nå rulles det opp en ny sak i Finansklagenemnda, om en kvinne som ble svindla for 17.050 kroner.
Og banken hennes, DNB, nekter å erstatte hele beløpet.
Grønn, blinkende knapp
Kvinnen gikk i vinter inn for å sjekke Facebook. Nøyaktig hvordan er uklart, men hun skal ha fått beskjed om at hun hadde vunnet noe, og fulgte en lenke.
Der møtte etter eget utsagn en «grønn, blinkende knapp» som fortalte at hun hadde vunnet 15.000 kroner. Kvinnen luktet ugler i mosen, men trykket på knappen, da hun antok at det i seg selv ikke kunne skade.
Det neste hun kan gjøre rede for, er at hun mottok en SMS om at det var reservert 15.000 kroner på kontoen hennes – altså penger på vei ut av kontoen. Så enda en SMS, om ytterligere 2.000 kroner reservert.
Nøyaktig hva som skjedde mellom den blinkende knappen og disse reservasjonene er usikkert. Og banken og kvinnen har to vidt forskjellige teorier.
Skal ha brukt BankID
Da kvinnen ringte DNB etter å ha fått mistanke om svindel, fortalte banken at kontoen hennes hadde blitt trukket for 17.050 kroner totalt, i tre omganger.
Kvinnen ville naturlig nok ha pengene tilbake igjen, men det ville ikke DNB gi henne. Transaksjonene skal nemlig ha vært autorisert med BankID. Som Dinside har fortalt tidligere, risikerer du da å få det hele og fulle ansvaret.
Kvinnen nektet på sin side for at hun hadde oppgitt noe passord eller BankID-koder.
- Vi kan dessverre ikke kommenterer enkeltsaker i detalj, siden det er snakk om et kundeforhold, forteller kommunikasjonssjef Even Westerveld i DNB til Dinside.
Grovt uaktsomt
Kvinnen klaget saken inn til Finansklagenemnda, som kan løse slike tvister.
Nemnda innrømmer at de ikke kan konkludere med at kvinnen selv brukte BankID-en sin, men anser det som sannsynliggjort, da bankens logger viser at den ble brukt. Dermed har kvinnen vært grovt uaktsom, i nemndas øyne.
«Nemnda vil vise til at det jevnlig advares mot falske meldinger som inneholder lenker til sider hvor mottakeren blir bedt om å gi kortnummer eller sikkerhetsopplysninger knyttet til betalingskort» uttaler nemnda i sin konklusjon.
Derfor må du betale for BankID-misbruk
«Nemnda mener etter dette at tapet skyldes at kortholderen ved grov uaktsomhet har unnlatt å beskytte sine personlige sikkerhetsanordninger» konkluderes det.
Slipper unna med 12.000 kroner
- På generelt grunnlag kan vi si at i saker der det er bevist, eller sannsynliggjort som Finansklagenemnda sier, at kunden selv har oppgitt personlig info og koder, er det dessverre sånn at kunden selv må dekke en egenandel, forteller Westerveld i DNB.
Denne egenandelen, ved grov uaktsomhet, er på 12.000 kroner. Nemnda mener derfor at hun må stå ansvarlig for denne summen – altså ikke hele beløpet.
- Aldri oppgi BankID-informasjon til annet enn sider man er sikre på og som er anerkjente. Benytt helst kun bankens egne sider, og hold deg langt unna sider som lover å gi deg en premie eller annen belønning, råder Westerveld i DNB.
- Er du usikker, så kontakt banken din.
