Av Lars Haakon Søraas

Fredag 12. desember kom utredningen "Konkurransen og effektiviteten i markedet for verdipapirfond og andre spareprodukter" skrevet av Kredittilsynet på oppdrag av Finansdepartementet. Rapporten inneholder en gjennomgang av og tilsynets vurdering av det norske markedet for spareprodukter.

150.000 nordmenn kan ha blitt lurt!

Det mest positive som kan sies om rapporten, er at Kredittilsynet foreslår at investeringsrådgivere som mottar betaling fra andre enn kunden (for eksempel returprovisjoner fra produsentene av fondene som ”rådgiveren” anbefaler) ikke lenger skal få lov til å kalle seg rådgivere. Tilsynet går faktisk enda lenger og foreslår at de som mottar betaling fra andre enn kunden selv, skal påbys å kalle seg "selgere". Dette er utvilsomt skritt i riktig retning og tilsynet skal ha ros for endelig å ha tatt tak i denne problemstillingen.

Men utredningen viser også hvor tafatte Kredittilsynet er overfor denne bransjen. På den ene siden slår tilsynet fast at hovedregelen, slik den er fastsatt gjennom Verdipapirhandelloven (eller rettere sagt den tilhørende Verdipapirforskriften til denne loven), er at verdipapirforetak i forbindelse med investeringsrådgivning kun kan motta betaling fra kunden. Dette er selvfølgelig for å hindre interessekonflikter mellom kunden og "rådgiveren". I loven finnes et unntak som sier at et foretak likevel kan motta vederlag fra andre enn kunden selv dersom følgende to kriterier er oppfylt: