De fleste har nå fått med seg at konsumprisindeksen har falt med 1,8 prosent siden januar i fjor.

Er prisfallet en god eller dårlig nyhet?

I og med at arbeidsledigheten etter alt å dømme er på vikende front, og samtlige analysemiljøer spår nordmenn en grei lønnsvekst de nærmeste årene, kan nyheten om prisfallet godt forstås som en glad-nyhet. Om vi i det hele tatt har hva vi kaller deflasjon (per definisjon er nemlig deflasjon vedvarende), tyder mye på at vi har hva enkelte kaller en god deflasjon. Det vil si at prisfallet ikke innebærer inntektsfall for aktørene i økonomien. I Penger og Kreditt nr. 2/03 beskrives virkningen av god deflasjon slik: "Prisfall gir økt eller uendret produksjon og sysselsetting og går sammen med reallønnsvekst og eventuelt en økning i overskuddene i bedriftene, økte aksjekurser og forventninger om en positiv økonomisk utvikling. Dermed kan skiftet i tilbudet utløse et positivt skift i etterspørselen. Dette vil motvirke det initiale prisfallet".For DinSides lesere er det i hvert fall ikke noen grunn til å henge med hodet, snarere tvert i mot. Var vi dere, gikk vi på shopping etter varene som har sunket aller mest i pris. Valutakursene kan nemlig gjøre dine favorittvarer dyrere i nær fremtid.