Oppstart: Det var enkelt å registrere seg, og enkelt å fylle penger på kontoen. Jeg satser 100 kroner. Spillsiden er fin og casinoaktig, jeg liker den. Det er tydelig at designet er rettet mot kvinner.

Vi starter å spille: Brettene kjøper man ved å trykke på dem, og så venter jeg til forrige spill er avsluttet. Når spillet settes i gang har jeg ingen anelse om jeg selv skal markere tallet som er ”ropt” opp. Feltene som har blitt ”ropt” opp blir grønne, og jeg trykker på dem slik at de blir røde. Hvis jeg får bingo håper jeg at Caliberbingo skjønner det, for jeg kan verken rope bingo til PCen eller trykke bingo noe sted.

Underveis i spillet: Halvveis nede i hundrelappen bestemmer jeg meg for å satse stort, brettene koster tross alt bare en krone for øyeblikket. Førti brett går i handlekurven, og jeg venter spent på mitt livs bingorunde. Og så blir det systemfeil på Caliberbingo… Spillet blir utsatt to minutter, og når det nye spillet kommer opp, så er alle førti brett borte. Chatten viser at det ikke bare er jeg som har mistet brettene mine, men chatvertinnen gjør sitt for å kartlegge skaden.