Ser man på utviklingen over tid, er det et tilsynelatende misforhold mellom antallet gjeldsordninger og hvor gode de økonomiske tidene har vært generelt. I 1993, det siste av de vanskelige årene, fikk 315 mennesker gjeldsordning. Dette har vokst år om annet, inntil det i 1998 var hele 2.941 personer som fikk gjeldsordning.199331519941.44819951.70419961.96319972.21319982.941I ALT9.684
Det er over 13.000 personer, eller ektepar, som har søkt om gjeldsordning. Noen er avslått, mens noen ennå er under behandling.
En av to hundre
Det skal finnes rundt 1,8 millioner husstander i Norge, og tallene betyr at omtrent én av to hundre husstander er omfattet av gjeldsordningen. Gikk du på en skole med 500 elever, er det altså 2-3 som har fått offisiell gjeldsordning.
I tillegg kommer de mange som har fått en frivillig gjeldsordning. Kreditorenes vilje til frivillig å skrive ned gjelden har økt betraktelig etter at loven kom. Banker og andre utlånere vet jo at om de ikke inngår en avtale, vil namsretten gjøre det i alle fall.
De første er ferdige
En gjeldsordning er vanligvis en avtale hvor skyldneren må selge alle eiendommer og alt løsøre som ikke er strengt nødvendig. Deretter må han klare seg med et minimalt forbruk i fem år. Det som måtte bli til overs disse fem årene, går til kreditorene. Men etter femårsperioden er skylderen fri.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
