Opphavsmenn og produsenter bør ha rett til selv å bestemme hvor og hvordan verkene deres distribueres. Nettsted som Popcorn Time krenker denne retten og tilrettelegger for deling av verk uten å godtgjøre skaperen av verket og hindrer således opphavsmannen og produsenten i å tjene penger på verkene de har skapt.

Popcorn Time, og nettsted som det, undergraver livsgrunnlaget til skapere som ikke blir godtgjort for arbeidet deres. Innovasjon og kreativitet hemmes når mennesker som ville ta risikoen å skape noe nytt og annerledes tvinges til å akseptere at resultatet av arbeidsinnsatsen deres blir stjålet i prosessen.

Det er ikke ulovlig å utvikle og gjøre teknologien tilgjengelig. Etter 53a og etterfølgende bestemmelser (http://lovdata.no/lov/1961-05-12-2/§53a) er det forbudt å selge produkter som er ment å skulle brukes til å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer (DRM). Men om jeg har forstått det rett, er det ikke snakk om å omgå tekniske beskyttelser her. Det er vel i det hele tatt en bestemmelse som teknologien har løpt fra.

Man har sett mange panikkreaksjoner fra musikk- og filmbransjen, bl.a. ved å ta til ordet for å forby teknologi. Jeg mener å huske (men har ikke sjekket nå) at platebransjen ville stoppe mp3-formatet, «for det var jo bare pirater som brukte det». Bit-torrent er, om jeg har forstått det rett, den beste metoden for å distribuere stor filmer, for eksempel video i HD-format. Da NRK laget ”Bergensbanen minutt for minutt” la de alle opptakene ut på nettet med en CC-lisens, og hadde også en konkurranse om hvem som kunne lage den beste filmen med utgangspunkt i det materialet. Her brukte de så vidt jeg vet bit-torrent for å gjøre det tilgjengelig. Også annet fra NRK har vært gjort tilgjengelig for nedlasting med bit-torrent.

Det er ikke i seg selv forbudt å tilby en tjeneste som Pirate Bay, og antageligvis heller ikke Popcorn Time (som jeg ikke kjenner i detalj), så lenge de som tilbyr tjenesten ikke selv gjør film eller musikk tilgjengelig via tjenesten.

Det man eventuelt kan holdes ansvarlig for, er medvirkning til andres ulovlige tilgjengeliggjøring. Men her begynner det å bli vanskelig. Det var dette som var kjernen i Pirate Bay-saken. Om de medvirket til andres ulovlige tilgjengeliggjøring via Pirate Bay. Kjernen i Pirate Bay-saken, og det som gjorde at de ble dømt for medvirkning, er disse fire punktene:

• De har laget en tjeneste som er meget godt egnet for ulovlig tilgjengeliggjøring av opphavs-rettslig vernet materiale.
• De har opprettet tjenesten i den hensikt å legge til rette for ulovlig tilgjengeliggjøring av opp-havsrettslig vernet materiale.
• De har vært klar over at tjenesten i stort omfang har blitt benyttet til ulovlig virksomhet.
• De har ikke gjort noe for å hindre den ulovlige virksomheten.

For at noen skal kunne holdes ansvarlig for medvirkning, må det være en faktisk ulovlig handling de medvirker til, noe som er vanskelig å bevise, og som bidro til å gjøre Pirate Bay-saken stor og komplisert. Man kan ikke medvirke etter at en ulovlig handling er avsluttet. Den som gjemmer tyvegods eller omsetter det, medvirker ikke til tyveriet, for det er avsluttet før man kommer så langt. Men disse handlingene rammes av andre straffebestemmelser, slik at man slipper å gå omveien om medvirkning.

Å skape en mulighet for at andre skal kunne gjøre noe ulovlig, er i seg selv ikke en medvirkning. Så de som har utviklet teknologien vil nok ikke kunne holdes ansvarlig for dette.

For at man skal kunne holdes ansvarlig for medvirkning (eller annet straffbart forhold) må man ha utvist skyld, enten forsett eller uaktsomhet (det strafferettslige redaktøransvaret er et ganske spesielt unntak fra dette, som jeg ikke går inn på her). Mitt eksempel for å illustrere dette er følgende:

Hvis man sklir på glatt føre, er maksimalt uheldig og treffer en vindusrute som knuser, da er det et uhell, ikke et skadeverk.

Kaster man en stein gjennom vinduet, da har man handlet forsettlig, og det vil være straffbart skadeverk.

Men da en tidligere kollega kom på den ikke spesielt gode ideen å bruke skateboard i korridorene i et trekantet bygg (og som derfor har krappe svinger), med glassvegger inn til kontorene – og ikke klarte en sving og gikk gjennom glasset, da gjorde han ikke dette med vilje, altså ikke forsett. Men det er ikke særlig tvil om at det var uaktsomt.

For opphavsrettskrenkelser, også medvirkning, er uaktsomhet tilstrekkelig.

Rune Ljostad skriver i det du gjengir at de som bruker bit torrent også gjør film tilgjengelig, og at bruk derfor er ulovlig. Det er også en ”sannhet” betydelige modifikasjoner. Det er korrekt at bit torrent virker på den måten. Når du laster ned, da gjør du samtidig det du har liggende, tilgjengelig for alle. Rent objektivt gjør man verk tilgjengelig. For den kyndige bruker er det mulig å sette opp en PC slik at dette ikke skjer. Men de fleste brukere som ikke kjenner teknologien, vet ikke at dette skjer. Så dermed opptrer de i alle fall ikke forsettlig eller uaktsomt når de gjør for eksempel film tilgjengelig. Her kan man vikle seg inn i spissfindige diskusjoner om hva det vil si at noe er ulovlig. Man skal innhente samtykke for å gjøre et verk tilgjengelig. Men hvis man ikke opptrer forsettlig eller uaktsomt, da kan man i alle fall ikke straffes, ei heller bli erstatningsansvarlig for dette.

Napster.no- saken gjaldt også medvirkning. Han som hadde laget tjenesten hadde laget den for at folk skulle kunne legge inn lenker til musikk de hadde gjort tilgjengelig, for at han selv skulle få stor trafikk på sitt nettsted.

De opphavsrelevante handlinger, altså det som omfattes av opphavsmannens enerett, er å fremstille eksemplar av et verk og å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Hvis du laster ned musikk eller film, da fremstiller du et eksemplar. Det er tillatt å fremstille eksemplar til privat bruk, slik at det er (innen visse uklare rammer) tillatt å kopiere film og musikk fra familie og venner. Men dette forutsetter at det man kopierer fra er lovlig fremstilt og lovlig gjort tilgjengelig. Når man laster ned musikk eller video via Pirate Bay, vil det meste av det som ligger tilgengelig på den måten, i alle fall ikke være gjort lovlig tilgjengelig. Dermed er det heller ikke lov å laste musikken ned.

Et spørsmål som i utgangspunktet var oppe i Pirate Bay saken, var om PB hadde medvirket til denne eksemplarfremstillingen hos de som hadde lastet ned musikk. Egentlig er det ikke særlig tvil om at de hadde gjort det. Men for at de skulle kunne dømmes for dette, måtte man ha kunnet føre bevis for de nedlastinger de medvirket til. Påtalemyndighetene kom til at det ville innebære en omfattende og vanskelig bevisførsel, og at det ikke ville spille noen rolle i saken, så lenge de kunne bevise medvirkning til den ulovlige tilgjengeliggjøringen. Derfor valgte de å droppe denne delen av saken, noe PB-tilhengerne anså for en stor delseier, noe det ikke var.

Det er ikke forbudt å høre på piratplater, se piratkopier av film eller lese piratkopierte bøker. Man fremstiller ikke eksemplar og gjør ikke verket tilgjengelig for allmennheten, slik at det ikke er en opphavsrettslig relevant handling, og altså ikke omfattet av opphavsmannens enerett. Det er derfor det å se på ulovlig strømmet film i seg selv ikke er ulovlig.

Man kan diskutere om strømming innebærer eksemplarfremstilling eller ikke. Det er ikke som et vanlig radio- eller TV-signal hvor man bare ”ser” signalstrømmen når den flyter forbi. Ved strømming lastes signalene ned, men de slettes fortløpende. Ofte vil de også bufres, slik at de lagres en kort stund. Men alt dette går jeg ikke inn på.