Verdipapirfondenes forening (VFF) har nylig hentet ut tall fra SSB som viser hvilke fylker som har flest fondssparere:

Fylkene med flest fondssparere:

(Ligningstallene fra 2018 er lagt til grunn, derfor viser oversikten «gamle» fylkesnavn før fylkes- og kommunesammenslåingene i år.

Som du ser, er det gjennomgående menn som sparer mest i aksjefond - faktisk over dobbelt så mye som kvinner på landsbasis: Menn har i snitt plassert 51 399 kroner i aksjefond, mot kvinners 24 120 kroner.

Styr unna fond-fellene

- Rogalendinger er norgesmestere

Det er oljefylket Rogaland som har aller flest fondssparere, viser tallene.

- Rogalendinger har alltid vært gode på fondssparing og har kommet på topplisten hver gang vi har gjennomført denne og lignende statistikker, sier administrerende direktør Bernt S. Zakariassen i VFF.

Hva er så grunnen til dette?

- Mange i Rogaland har tjent gode penger gjennom petroleumsvirksomhet, og innbyggerne har derfor lenge hatt en tradisjon for å sette sparepengene i aksjer og fond. Skagenfondene og deres suksesshistorie kan nok også ha bidratt til å øke interessen for fondsparing lokalt, samtidig som enkeltpersoner med stor formue bidrar til å dra opp snittet for fylket, sier Zakariassen.

Ser vi på fondssparingen fordelt på kommuner, er det Suldal, Stavanger og Rennesøy (sistnevnte er nå en del av Stavanger kommune) som ligger øverst på lista.

Hele åtte av de ti topp-kommunene i landet er faktisk Rogalands-kommuner.

Bunnen av kommuneoversikten domineres av nordnorske kommuner, med Gildeskål, Rødøy og Tysfjord i Nordland blant de fem nederste. Kommunen med aller minst plassert i aksjefond per innbygger er Gamvik kommune i Finnmark - her sparer innbyggerne kun 4619 kroner i snitt.

fond og corona:

Risikerer å miste pensjonen

Fondssparing til tross for tøffe tider

Juli var, for øvrig, fjerde måned på rad med positiv nettotegning i fond, viser andre tall fra VFF. Hittil i år har norske personkunder kjøpt verdipapirfond for fem milliarder kroner netto.

- Personkundene fortsetter sin jevne sparing til tross for det svært uoversiktlige farvannet vi seiler i for tiden. Det tyder på at de har lest og forstått bruksanvisningen for langsiktig sparing, sier administrerende direktør Zakariassen.

Overrasket over fondssparernes alder

På Pengeverkstedet.no skriver siviløkonom Hallgeir Kvadsheim at det er aldersgruppa fra 40 til 49 år som har flest fondssparere, nærmere bestemt 50 prosent.

Blant unge voksne under 30 år er det slik at hver tredje person har penger plassert i aksjefond.

- Dette siste er litt overraskende, synes jeg, for i denne aldersgruppa finner du mange som ønsker å bygge opp 15 prosent egenkapital til boligkjøp, sier Kvadsheim.

Frykter «fartsblindhet»

Å spare til bolig via aksjefond er vel og bra hvis du har lang sparehorisont, typ fem til ti år, men mange i denne aldersgruppa vil spare relativt intensivt og kort for å kjøpe sin første bolig, og da er ikke aksjefond like egnet, ifølge ham.

Dette begrunner han med at fond kan få negativ avkastning i enkelte perioder, slik at sparingen blir mindre verdt. Siviløkonomen ville derfor trodd at sparingen skjedde i mer fleksible og mindre risikofylte spareordninger, som BSU eller ordinære sparekontoer.

- Det er mulig at den store børsoppgangen de siste årene har gjort mange litt «fartsblinde» for risikoen, sier Kvadsheim videre.

Buffersparing: Ikke la deg lure

Dette bør du gjøre før fondssparing

Selv om vi har blitt flinkere til å spare i fond, trenger du ikke å fortvile dersom du ikke er én av de mange norske fondssparerne. Det trenger nemlig ikke å bety at du gjør noe feil, ifølge Kvadsheim.

Du bør egentlig ha en rekke andre ting på stell i privatøkonomien før du setter av penger i aksjefond, framholder han, og lister opp mulige prioriteringer:

1. Bli kvitt dyr gjeld - Ingen som har forbrukslån eller billån bør spare på andre måter enn å nedbetale disse dyre lånene. Begynn med de dyreste lånene først, henholdsvis kredittkortgjeld, forbrukslån og billån.

Korttabbe kan gjøre ferien svinedyr

2. Spar opp en solid bufferkonto - Det er lurt å ha en krisekonto til uforutsette hendelser. Bufferen bør være lett tilgjengelig, altså på en vanlig sparekonto med god rente og ingen bruksbegrensinger. Det er ulike anbefalinger hva gjelder hvor mye du bør ha i buffer, Kvadsheim anbefaler opptil to månedslønner, mens Finansportalens Elisabeth Realfsen har anbefalt rundt 50.000 kroner som er greit beløp uavhengig av inntekt.

3. Få boliglånet under 75 prosent - Det er gunstig å betale ned boliglånet slik at du har belåningsgrad på 75 prosent av boligverdi før du begynner med storstilt fondssparing, ifølge Kvadsheim. Å ha en «reserve» i boligen din er viktig, for det kan komme ei tid hvor du enten må øke lånet eller be om avdragsfrihet, og da er det viktig at lånet er godt innenfor verdien av boligen din. En annen siviløkonom, Kjersti Grønseth, har på sin side anbefalt å få belåningsgraden ned til 60 prosent før du sparer i fond.

kickstart høstens beste sparing:

Start denne sparingen nå