Forsikring

Trenger du helseforsikring?

Dette er et spørsmål du bør ta stilling til. Sjekk hvilke forsikringer du eventuelt har via jobben, og om du bør tegne egne forsikringer mot sykdom og uførhet.

FORSIKRINGSTIÅRET: Bildene over viser noen av forsikringssakene som preget oss mellom 2010 og 2020, ifølge forsikringsselskapene. Video: NTB / NRK / Embla Hjort-Larsen. Foto: Rune M. Nesheim / Øystein Bergrud Fossum / NTB. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Ifølge Finans Norges helseforsikringsstatistikk har antall personer med forsikring mot kritisk sykdom eller med behandlingsforsikring økt jevnt de siste årene:

  • Ved utgangen av 2020 hadde 516 000 forsikring mot kritisk sykdom og 648 000 behandlingsforsikring.
  • Tallene viser videre at 97,5 prosent av alle meldte helseforsikringssaker i fjor gjaldt behandling, og 41,7 prosent av erstatningene som ble utbetalt gikk også til behandlingssakene.

Flest forsikret via jobben

Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim skriver i et innlegg på Pengeverkstedet.no at av de 648 000 som har helseforsikring, er seks av sju helseforsikret via jobben - altså som et frynsegode.

Dette er et frynsegode bedrifter gjerne tilbyr for å sikre at de ansatte kommer raskere tilbake i jobb etter skade eller sykdom.

For deg som arbeidstaker spiller det kanskje ikke noen stor økonomisk rolle om du må vente noen dager eller uker ekstra i offentlig helsekø, for jobben må jo uansett betale lønna di, men for bedriften spiller det en stor rolle, spesielt hvis de må erstatte deg i mellomtida med vikarer eller innleid daglig leder.

Det er særlig på mellomleder- og ledernivå at slike helseforsikringer fra arbeidsgiver er blitt mer vanlige.

For å finne ut om din arbeidsgiver har tegnet helseforsikring på deg, kan du sjekke arbeidsavtalen eller personalnettsidene, og eventuelt ta en prat med din nærmeste leder eller personalavdelingen.

Trenger du egen helseforsikring?

Dersom du ikke har helseforsikring via arbeidsgiver, vurderer du kanskje å tegne en slik forsikring selv.

- Dette er et valg hver enkelt forbruker må ta. Alle har lovfestet rett til helsehjelp, og derfor er det et åpent spørsmål hvorvidt en helseforsikring er privatøkonomisk hensiktsmessig. Det er heller ikke lang ventetid på alle behandlinger, og i slike tilfeller vil det å ha en forsikring ikke nødvendigvis lønne seg, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet til Dinside.

I likhet med de fleste forsikringer, vet du sjelden på forhånd om eller når du får bruk for helseforsikringen, så her må kostnad vurderes mot risiko.

HELSESKADELIG: Denne tørkerull-typen bør du unngå hvis den skal være i kontakt med mat. Reporter: Berit B. Njarga Video: Ingebjørg Iversen/Dinside Vis mer

Siviløkonom Kvadsheim mener de fleste klarer seg fint uten egen helseforsikring. Han begrunner dette med at norsk offentlig helsevesen er relativt effektivt, og at for svært mange sykdommer og behandlinger er det kort ventetid. Det er, med andre ord, liten sannsynlighet for at du får bruk for helseforsikringen, ifølge ham.

Spørsmålet du da bør ta stilling til, er altså om du tåler den økonomiske risikoen ved å stå uten helseforsikring. Får du bruk for en slik forsikring kan jo utbetalingene bli fra flere hundretusen til millioner av kroner.

Yrkesgrupper som bør vurdere egen helseforsikring

  • Selvstendig næringsdrivende har normalt ikke gode sykeforsikringsordninger gjennom arbeidsgiver, og de har da bare rett til sykepenger med 65 prosent dekning av sykepengegrunnlaget fra 17. sykefraværsdag. De risikerer derfor å tape mye penger ved lengre sykefravær, men de kan imidlertid få bedre og raskere dekning gjennom egen «Nav-forsikring». Hvis inntekten som næringsdrivende er sterkt avhengig av å komme raskt tilbake på jobb, og Nav-forsikringen ikke dekker nok, kan helseforsikring være aktuelt.
  • De i provisjonsbaserte yrker kan oppleve at selv noen ekstra uker i helsekø blir svært kostbare. Ofte vil arbeidsgiver «sponse» selgere, meglere og andre provisjonsbaserte ansatte med slike forsikringer. Hvis ikke, bør de sjekke hva prisen vil bli på en individuell forsikring og måle det opp mot et potensielt inntektstap ved langvarig sykefravær.

Kilde: Hallgeir Kvadsheim

Sjekk vilkårene - ikke alt dekkes

Det er viktig å sjekke vilkårene til helseforsikringen, ikke bare pris, fordi dekningsomfanget varierer fra selskap til selskap.

- Enkelte forbrukere blir skuffet den dagen de vil bruke helseforsikringen og det viser seg at de ikke kan få dekket behandlingen de har behov for, sier Blyverket i Forbrukerrådet, og utdyper:

  • Helseforsikringene dekker ulike type behandlinger, for eksempel spesialistbehandling, operasjon, billeddiagnostikk, dagkirurgi, fysikalske behandlinger, behandling for rus- eller spillavhengighet, kreftbehandling og immunterapi, psykologtimer, rehabilitering, medisiner og hjelpemidler.
  • I tillegg kan de ha forskjellige krav til henvisning og garantitid for spesialistbehandling og operasjon.
  • Noen setter også begrensninger i forsikringssum, og dette er noe forbruker bør være klar over.
  • Og, det kan være at du ikke får dekket utgiftene hos den behandleren du selv ønsker, da forsikringsselskapet ikke har avtale med akkurat denne behandleren.

Forbrukerrådet undersøkte i 2019 innholdet i helseforsikringene, og konklusjonen deres var da at det fortsatt er behov for bedre dekning og klarere vilkår, slik at forbrukerne lettere skal kunne se hva forsikringen dekker, samt sammenligne de ulike forsikringene.

Dette dekker ikke alle helseforsikringer

Her er noen eksempler på noe av det som ikke nødvendigvis er inkludert i helseforsikringen:

  • Tannlegebehandling
  • Eksperimentell behandling
  • Øyeblikkelig hjelp og behandling ved offentlige sykehus
  • Psykiater og/eller behandling i psykiatrisk institusjon
  • Behandling av tenner, tannsykdom eller -skade uansett årsak
  • Rusbehandling
  • Organtransplantasjoner og -donasjon
  • Fertilitetsundersøkelser og behandlinger av infertilitet
  • Høreapparat, briller, linser og synstest
  • Behandling av overvekt

Kilde: Hallgeir Kvadsheim

Forsikringen alle bør ta stilling til

Blir du minst 50 prosent ufør i mer enn ett år, vil du som regel motta uføretrygd fra Nav, samt uførepensjon fra arbeidsgiver. Ved varig uførhet vil du likevel oppleve at inntekten din blir redusert en god del, og det varierer også hvor god uførepensjon arbeidsplassen kan tilby.

Før du tegner egen uføreforsikring, bør du imidlertid sjekke hva du uansett vil få fra folketrygden, vårt «felles forsikringsselskap».

Hvis du finner ut at du bør ha en ekstra uføreforsikring utover det du får fra folketrygden og arbeidsplassen, bør du sjekke de ulike forsikringene som tilbys fra banker og forsikringsselskap, og hvordan de betaler deg om du havner i langvarig uføre.

Det finnes såkalt uførerente/uførepensjon og uførekapital - og dette kan du lese mer om her:

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer