En ny undersøkelse utført av YouGov for Nordea viser at én av tre er bekymret for hva slags økonomi de får som pensjonister. Samtidig svarer tre av fem at de ikke vet hva de vil få utbetalt som pensjonist.

- Det er dramatisk at så mange ikke vet hva de får i pensjon. Vi tror 2019 kommer å bli det året Ola og Kari Nordmann må ta innover seg at pensjonsformuen er noe de selv har ansvar for, og at de må planlegge, sier kommunikasjonssjef Synne Ekrem.

Stadig flere innser at pensjonsutbetalingen vil bli kun halvparten av lønnen de får i dag, og at de må å ta noen smarte valg, legger hun til.

For å hjelpe kundene med dette, har Nordea nå rigget seg for pensjonsrushet de venter og ansatt et eget team som skal jobbe kun med pensjon.

Pensjonsfella som kan koste deg dyrt ved bytte av jobb

Noen av pensjonsnyhetene i 2019

I november skrev Dinside om en undersøkelse fra Storebrand som viste at flere forventet langt mer i pensjon enn de faktisk vil få. Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug understreker at pensjon er Storebrands fag, og han håper de stort sett er klare for å hjelpe kundene i år.

- Vi vil bruke en del tid på å informere kundene om Pensjonskonto, samt oppfordre enda tydeligere til å være bevisst på at mange har sparepenger i pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsgivere, sier Dyre Haug til Dinside.no.

Her er noe av det han trekker fram som årets pensjonsnyheter:

• Regelen om at du må jobbe i tolv måneder før du får med seg pensjonsoppsparingen oppheves. Lovarbeidet vil vise om dette innføres uavhengig av pensjonskonto, og da kan det i så fall komme i 2020, men trolig ikke tidligere, fordi datasystemer og rutiner må på plass.
• Forslag om modernisering av avtalefestet pensjon (AFP) skulle vært klart før jul, men er utsatt ett år. Dette er uheldig, men greit nok om med litt tidsperspektiv på det. Det spesielle er at dette også har betydning for innføringen av ny offentlig AFP, fordi den ikke er beskrevet ennå utover at den skal tilnærme seg modellen i privat sektor.
• Innfasingen av ny offentlig tjenestepensjon fortsetter. Den skal være operativ fra 2020. Modellen det ble enighet om i fjor skal inn i det enkelte tariffområde, og høringene er mange og lange. Et stort spenningsmoment er diskusjonene rundt særaldersgrenser.
• I løpet av 2019 vil endelig de som er i offentlig sektor og født mellom 1959 og 1963 kunne få vite hva de får i pensjon. Dette har de ikke kunnet til nå på grunn av at vi har ventet på ny offentlig tjenestepensjon og avklaringer rundt overgangsordninger. Det vi ser konturene av er en del årskull som faktisk får, til dels, vesentlig mindre i samlet pensjon enn det mange har trodd.
• Utredningen om pensjon fra første lønnskrone for alle stillingsprosenter og for alle aldre er så vidt i gang. Jeg er usikker på tidsrammene, og det er usikkert hvilket utfall dette vil få. Næringsdrivende har beregnet at dette vil koste over tre milliarder kroner årlig og være i strid med arbeidslinja i folketrygden
• Nye grenser for bedriftsbetalt pensjon for selvstendig næringsdrivende er vedtatt til syv prosent, opp fra seks prosent. Inngår selvstendige en pensjonsavtale før årsregnskapet skal inn kan dette trekkes fra fjorårets inntekt. Her er det viktig at kun «de rette» kjøper dette. Blant annet bør inntekten stort sett være over 7.1 ganger grunnbeløpet i folketrygden før vi anbefaler slik ordning. Hvis ikke anbefaler vi annen sparing, som IPS.

pensjon fra første krone

Dette forslaget kan gi deg opp mot 5.000 kroner mer i pensjon

Ikke vent på «Egen pensjonskonto»

Ifølge Kasper Gisholt i Finansportalen, og også Dyre Haug i Storebrand, er «Egen pensjonskonto» en av de største pensjonsnyhetene i år. Denne skal behandles av Stortinget i løpet av året.

Men, du kan allerede i dag samle alle dine pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold i én type «pensjonskonto» hos en selvvalgt leverandør.

Den gebyrbesparelsen lovforslaget legger opp til, kan du dermed skaffe deg nå ved å samle dine pensjonskapitalbevis hos én leverandør som ikke belaster administrasjonsgebyr.

- Det er enorme forskjeller i administrasjonsgebyrene, som varierer fra 0 til over 4,5 prosent årlig. Har du maks i årlig administrasjonsgebyr, skal det mye til for at pensjonsbeholdningen din ikke skal minke får år til år. Det er jo tragisk for deg som sparer til pensjon, sier Gisholt til Dinside.no.

Tipset som kan gi deg opp mot 500.000 kroner mer i pensjon

Pensjonsgrepene du bør ta nå

På tampen av fjoråret kom vi med tips til økonomiske nyttårsforsett, og for pensjon foreslo vi følgende mål:

• I løpet av januar bør du ta en sjekk på hvordan det står til med pensjon som stammer fra tidligere arbeidsforhold. For å få oversikten over pensjonskapitalbevisene dine, logger du på Norsk pensjon. Hvis du har to eller flere pensjonskapitalbevis, skal du samle disse hos ett selskap som ikke har administrasjonsgebyr. Du kan sjekke gebyrene hos Finansportalen.
• Videre bør du bytte til globale indeksfond når du sparer langsiktig til pensjon i pensjonskapitalbevisene og annen sparing til pensjon, fordi indeksfond har lavere gebyrer enn aktivt forvaltede fond, og lavere gebyrer gir deg mer i pensjon.

Her er bransjene med best og dårligst pensjonsordninger