Da vi i 2001 fikk muligheten til å reservere oss mot telefonsalg, var vi mange som forventet at familien endelig skulle kunne få matro igjen, og at freden kunne få senke seg hjemme etter arbeidsdagens kjas og mas. Tre år senere, har vi snart gitt opp alt håp om en bedre hverdag.

Reservasjonsregisteret i Brønnøysund teller nå nesten en million personer, herunder alle i undertegnedes husstand siden 2002. Likevel er vi sikre på at vi minst en gang i uken mottar oppringninger med ukjente stemmer som uten å presentere seg ber om å få snakke med gemalen ved fornavn, eller spør etter den i husholdningen som sist hadde fødselsdag, men som er over 18 år. Forleden viste det seg også at den fremmede stemmen var en datamaskin med evne til å plage mange husholdninger samtidig, og svarene våre måtte tastes inn på telefonapparatet - en øvelse som spiste flere minutter av vår dyrebare fritid.

Tanken på at vi ville ha fått enda flere oppringninger hvis vi ikke hadde reservert oss får stresshormonene til å vibrere. Mengden vi får nå med reservasjon er så formidabel at det er et stort mysterium hvordan det kunne ha vært verre.