Friske tyttebær inneholder rikelig med benzosyre og betydelige mengder salisylsyre. Innholdet av salisylsyre forklarer bruken ved feber og forkjølelse fordi salisylsyren virker både febersenkende og smertestillende. Tyttebærsaft er derfor noe man kan ty til ved lettere febersykdommer med smerter. I tillegg gir det ekstra væsketilførsel - som er viktig ved febersykdommer.

Innholdet av benzosyre gjør at tyttebær er nærmest selvkonserverende. Bærene kan røres evt. gis et lite oppkok og has i helt rene krukker eller glass. I gamle dager var det vanlig å lagre tyttebærene hele på krukker med litt vann over, eller å røre tyttebærene i krukker og så ha vann over for å unngå at de ødelegges hvis det kom luft til. På grunn av benzosyren som både har god bakteriedrepende effekt og god soppdrepende effekt, kunne tyttebær holde seg lagret i årevis på denne måten. Mørkt og kjølig og uten lufttilgang.

Innholdet av benzosyre forklarer også bruken ved trøske og sår i munnhulen. Trøske er en soppinfeksjon som hemmes av benzosyre og tyttebærsaft. Bærene har derfor også god effekt ved infeksjoner i fordøyelsen og ble i gamle dager også brukt ved lokale sårinfeksjoner.