Tyttebær mot feber og smerte

Tyttebær har i alle tider blitt spist av folk som ferdes i skog og mark. I folkemedisinen har bærene og saft fra bærene blitt brukt som et godt middel mot feber og som smertestillende. Tyttebær har også blitt brukt mot forkjølelse, halsvondt, trøske og munnsår.

Publisert
Sist oppdatert

Friske tyttebær inneholder rikelig med benzosyre og betydelige mengder salisylsyre. Innholdet av salisylsyre forklarer bruken ved feber og forkjølelse fordi salisylsyren virker både febersenkende og smertestillende. Tyttebærsaft er derfor noe man kan ty til ved lettere febersykdommer med smerter. I tillegg gir det ekstra væsketilførsel - som er viktig ved febersykdommer.

Innholdet av benzosyre gjør at tyttebær er nærmest selvkonserverende. Bærene kan røres evt. gis et lite oppkok og has i helt rene krukker eller glass. I gamle dager var det vanlig å lagre tyttebærene hele på krukker med litt vann over, eller å røre tyttebærene i krukker og så ha vann over for å unngå at de ødelegges hvis det kom luft til. På grunn av benzosyren som både har god bakteriedrepende effekt og god soppdrepende effekt, kunne tyttebær holde seg lagret i årevis på denne måten. Mørkt og kjølig og uten lufttilgang.

Innholdet av benzosyre forklarer også bruken ved trøske og sår i munnhulen. Trøske er en soppinfeksjon som hemmes av benzosyre og tyttebærsaft. Bærene har derfor også god effekt ved infeksjoner i fordøyelsen og ble i gamle dager også brukt ved lokale sårinfeksjoner.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.