- Det er bred enighet om at forskriften bør videreføres, sier finansminister Siv Jensen.
Boliglånsforskriften virker etter hensikten, og boligmarkedet er i bedre balanse. Derfor viderefører vi boliglånsforskriften uten nye innstramminger, fortsetter finansministeren i en pressemelding fredag morgen.
- Godt nytt for alle med boliglån
Finansdepartementet har fastsatt en ny boliglånsforskrift som trer i kraft ved nyttår og varer ut 2020.
- Når varigheten nå settes til ett år, kan vi gjennomføre en helhetlig vurdering av boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften neste år, sier Jensen.
Skroter Finanstilsynets forslag
Dermed skroter Jensen Finanstilsynets forslag om strengere boliglånskrav, og åpner for at unge med BSU-konto får låne mer til boligkjøp, skriver Dagens Næringsliv (DN).
Finanstilsynets innstrammingsforslag har vært på høring, og mange har ment at forslaget deres både ville hindre bygging av nye boliger og gjøre det vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet.
BSU blir viktigere
I tillegg til å skrote innstrammingsforslaget, gjør Jensen BSU-sparing enda viktigere, for Finansdepartementet åpner nemlig for at bankene kan ta hensyn til innestående beløp på BSU-konto ved beregning av gjeld i forhold til inntekt, altså gjeldsgraden, skriver DN videre.
BSU-midler kan allerede tas med i beregningen av belåningsgrad, så dermed vil ikke forskriften være til hinder for at unge kan fortsette å dra nytte av den gunstige boligspareordningen etter at de har kjøpt sin første bolig, ifølge departementet.
Kan bli hundre tusen kroner billigere
- I praksis betyr dette at bankene kan trekke kundens BSU-midler fra kundens samlede gjeld når de beregner kundens gjeldsgrad. Det innebærer at førstegangskjøpere som har oppsparte midler på BSU-konto ikke tvinges til å realisere BSU-kontoen for å oppfylle gjeldsgradskravet, sier Jensen.
Låntagere som bindes av kravet til gjeldsgrad, men har midler på BSU-konto, kan etter ny forskrift dermed ta opp høyere lån tilsvarende beløpet på BSU-konto.
- En klok avgjørelse
Administrerende direktør Carl Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) er glad for at finansdepartementet viderefører boliglånsforskriften slik den er enda et år. Dette er helt i tråd med NEFs forslag, og et svært viktig bidrag til stabilitet i ulike boligmarkeder landet rundt, ifølge ham.
- Dette er en meget klok avgjørelse. I tillegg virker det fornuftig at forskriften skal evalueres på nytt etter ett år, sier Geving til Dinside.no.
Han synes også det er fint med en tillemping for unge med BSU, men hadde gjerne sett at departementet samtidig lempet litt på egenkapitalkravet ved fastrentelån til de med høy betjeningsevne.
- Hadde Finanstilsynets forslag gått gjennom, ville det skapt ubalanser og nye problemet i boligmarkedet. Nå ser det lyst ut for både kjøpere og selgere, oppsummerer han.
Dette kan føre til avslag på lånesøknaden din
Uendret fleksibilitetskvote
Finanstilsynet ville, blant annet, redusere maksimalt låneopptak fra fem til 4,5 ganger inntekten, fjerne kravet om 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i Oslo og kun la bankene fravike kravene i fem prosent av lånesøknadene.
Tilsynet begrunnet dette med bekymring for gjeldsveksten, blant annet.
Men, ikke noen av disse instrammingene blir det noe av. Bankene beholder dagens fleksibilitetskvote, og skal fortsatt kunne gi like mange lån i tilfeller der forskriftens krav ikke oppfylles.
Fleksibiltetskvoten er på ti prosent av alle utlån hvert kvartal, med unntak av i Oslo, der den er på åtte prosent. Denne kvoten fører til at også bankkunder som ikke oppfyller alle kravene, kan få lån.
Ifølge finansministeren vil en uendret fleksibilitetskvote gjøre at bankene fortsatt kan utøve godt bankhåndverk.
- Dette gjelder, for eksempel, når bankene behandler lånesøknader fra førstegangskjøpere med god betjeningsevne uten tilstrekkelig egenkapital. Vi skal ikke ha et boligmarked hvor de som er etablert med bolig kan trekke opp stigen etter seg, sier Jensen til DN.
