Det er stor forskjell på pensjonsparesatsene i de ulike bransjene, og mange kvinner i privat sektor jobber i yrker som har en relativt lav sparesats til pensjon, kun på mellom to og tre prosent.
- Kvinner som ikke sparer selv, risikerer derfor å bli pensjonstapere, sier Heidi Skaaret, konserndirektør for personmarked i Storebrand, til Dinside.
Når en privat bedrift setter av penger til pensjon, kan de velge om det skal være to, fire, fem, seks eller sju prosent av lønna til den ansatte. Etter et arbeidsliv på om lag 40 år blir forskjellen på pensjonskontoen til den som fikk to og den som fikk seks prosent veldig stor, ifølge Skaaret
For mange med lav sparesats er det derfor viktig å tenke egen sparing i tillegg. Det vil gi det lille ekstra, og en økonomisk frihet som kommer veldig godt med som pensjonist.
Kvinnedagen 8. mars er en gyllen anledning til å få bedre oversikt over egen pensjon. Les mer om hvordan lengre ned i saken.
Her er bransjene med best og dårligst pensjonsordninger
Kan skille over to millioner i pensjon
Hvor stor blir egentlig forskjellen i pensjon mellom to personer med ulik sparesats?
Skaaret setter opp et regneeksempel for Dinside:
- La oss ta utgangspunkt i to personer med gjennomsnittlig årslønn på 530.000 kroner, som jobber i to ulike yrker i privat sektor.
- Fra de er 27 til de er 67 år jobber de i ulike bransjer. Den ene jobber i offshorebransjen, hos en arbeidsgiver som sparer sju prosent av lønna. Det betyr at hun sitter igjen med en pensjonsbeholdning på 2.947.000 kroner etter endt karriere. Den andre jobber hele yrkeslivet i serveringsbransjen, der arbeidsgiveren sparer to prosent av lønna i pensjon. Hun sitter da igjen med 842.000 kroner ved fylte 67 år.
- I praksis betyr dette hele 2.105.000 kroner* mindre i pensjon.
* Da er det lagt til grunn en forventet årlig lønnsvekst og inflasjon på to prosent, samt at pengene er plassert i typiske spareprofiler hvor aksjeandelen er tilpasset alder. Forventet avkastning er i henhold til Finans Norges bransjeavtale for avkastningsprognoser.
Reglene for pensjonssparing i privat sektor
- Alle bedrifter må spare til pensjon for sine ansatte. Minstekravet for obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er sparing på minst to prosent av lønn mellom 1G (grunnbeløpet i folketrygden, for tiden 99.858 kroner) og opp til 12G, for ansatte over 20 år som har en stilling på minst 20 prosent.
- Merk deg at dette er minstegrensene. Bedriftene kan også i dag tilby både høyere sparesatser, opp til sju prosent, og valgfritt fra første lønnskrone, pluss et tillegg på 18,1 prosent for de høyest lønnede, altså lønn over 7,1G (658.870 kroner).
- Det er i tillegg et krav om at du må ha jobbet i bedriften i minst tolv måneder i privat sektor for å få med deg verdien av sparingen dersom du slutter.
Store bransjeforskjeller
Bransjeforskjellene i privat sektor gjelder for både menn og kvinner, men bransjene med lavere pensjonssparing har en overvekt av kvinnelige ansatte. Der ligger den mulige fellen for kvinnene, påpeker Skaaret.
Her er en oversikt over bransjene i privat sektor og sparesatsen til de ansattes pensjon:
| Pensjonssparesats | Bransje |
| 2 % | Frisør og skjønnhetspleie, overnatting og servering, vikar og bemanning |
| 3% | Butikk, jordbruk, skogbruk og fiske, andre tjenester |
| 4% | Bil, reparasjon og transport, engros, entreprenørvirksomhet, jus og regnskap, konsulenter, næringsmiddelproduksjon, tekstil- og møbelproduksjon |
| 5% | Arkitekter, farmasiselskaper, forskning og undervisning, IT, kultur og media, helsetjenester, kraft og industri |
| 6% | Finans og forsikring, medlemsorganisasjoner |
| 7% | Offshoreindustrien |
Gode råd for sikker pensjonstilværelse
Pensjonsordningene i offentlig sektor har en viktig fordel, nemlig at utbetalingen er livsvarig. Det betyr at pensjonen vil bli utbetalt så lenge du lever. Når vi vet at kvinner lever lengst, er dette veldig gunstig.
Folk flest forventer langt mer i pensjon enn det de vil få
- De aller fleste, nærmere bestemt 90 prosent, i privat sektor har innskuddspensjon. Utbetalingen fra denne ordningen er som regel tidsbegrenset med en minste utbetalingstid på ti år. Dette betyr at planlegging av egen pensjonsøkonomi og -sparing er mye viktigere for de som jobber i privat sektor, uansett kjønn, sier Skaaret i Storebrand.
- Våre undersøkelser viser at menn snakker mer om økonomi, pensjon og sparing med hverandre, mens kvinner i mindre grad gjør det. Mitt råd til kvinner er derfor: snakk med venner om hvilken pensjonsordning de har, og ikke minst, bli bevisst og finn ut hva du selv har, slik at du kan ta grep for å øke pensjonen, sier hun videre.
Sjekk pensjonen du får fra Nav og jobb
- Det lurt å starte med Navs pensjonskalkulator, som gi deg oversikt over opptjeningen din i folketrygden. For de aller fleste vil dette utgjøre størstedelen av alderspensjonen.
- For å få nærmere oversikt over private pensjonsrettigheter, bør du i tillegg logge deg på Norsk Pensjon, hvor du kan se hvilke pensjonsprodukter du har og hvilke selskaper som forvalter disse. Har du hatt tjenestepensjon hos private arbeidsgivere tidligere, så vil det fremgå hos Norsk Pensjon om du har fripoliser eller pensjonskapitalbevis.
Kilde: Kasper Gisholt i Finansportalen
Ulike kjønn, ulik pensjon
Selv om pensjonsforskjellene mellom privat og offentlig sektor ikke nødvendigvis har noe med kjønn å gjøre, er det også ulikt hva en mann og kvinne får og sparer til pensjon.
Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank påpeker at det du får i pensjon er et resultat av hvor mye du har tjent gjennom arbeidslivet.
- Det er fremdeles et gap mellom hva kvinner og menn tjener. Det at kvinner ofte har lavere inntekt enn menn, gjør at de også får lavere pensjon, ettersom pensjonen spares opp etter inntekt, sier Tvetenstrand til Dinside.
- Sammenlignet med menn, jobber også kvinner oftere deltid i perioder av arbeidslivet. Ved å ta et valg om å jobbe redusert en periode av ulike årsaker, vil også dette påvirke pensjonen, fortsetter hun.
En annen mulig årsak er at det er en forskjell i måten kvinner og menn sparer på: Kvinner er flinke til å spare, men pengene settes ofte på tradisjonelle bankkontoer. Menn har generelt vært flinkere til å sette penger i aksjer og aksjefond, noe som har vist seg å være veldig lønnsomt over tid.
