Søndag 14. februar i år er en skikkelig «kinderegg-dag»: fastelavnssøndag, valentinsdag og morsdag.

Det er vel ikke noe som kan ødelegge en slik dag?

Vel, kanskje en prat om økonomi setter en demper for denne tretrinnsraketten. Men, om dere ikke har tatt bevisste grep knyttet til par- og familieøkonomien, er det ikke sikkert det blir spesielt hyggeligere i framtida - for eksempel ved et brudd.

Så, la oss vri på det og tenke at å sette av tid til dette sammen er en måte å si at dere bør være likestilte i paret og familien, og at dere unner hverandre dette.

Nå som bollene er fortært, her er noen typiske økonomifeller for par og familier, konsekvensene av dem og hvordan de kan unngås:

Sju samboerfeller som kan koste dere dyrt

Manglende samboerkontrakt

Som par bør dere også opprette en felles sparekonto til ferier og andre sparemål, men det er også viktig å ha hver sin sparing ved siden av - til langsiktig sparing og buffer i tilfelle brudd, ifølge forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

- Ektepar vil jo dele fellesmidler, men som samboere kan dere komme dårlig ut hvis dere ikke har spart noe på egen hånd. Sørg derfor for å få på plass en samboeravtale og ta ansvar for egen sparing, oppfordrer Sandmæl overfor Dinside.

Men, å opprette samboerkontrakt handler ikke bare om å sikre seg mot skjevfordeling hvis parforholdet tar slutt - det handler også om følelsen av usikkerhet som kan oppstå i hverdagen.

- Mange synes samboerkontrakt er ubehagelig, men da er det viktig å huske på at dette er en trygghet både for deg, partneren din og eventuelle barn hvis noe uforutsett skulle skje eller hvis forholdet skulle ta slutt. Har dere høy gjeld og ulik betjeningsevne er dette særlig viktig å huske på, sier Mari Rindal Øyen, spareleder for personmarkedet i Storebrand, til Dinside.

Ikke kjøpt seg inn i bolig

Sett at du møter drømmekvinnen eller -mannen, og du kan ikke se for deg å leve én dag uten henne eller ham. Så da selger du like godt den lille leiligheten din og flytter inn i partnerens større bolig, hvor dere blir boende i flere år, deler utgiftene til strøm og annet, kjøper inn mat hver uke, og kanskje dere til og med spleiser på en oppussing av badet også.

En dag tar imidlertid forholdet slutt, og du må flytte ut. Det er jo tross alt ikke din bolig, men det burde den vært, mener økonomen:

- Dette er boligfella alle bør passe seg for. Når du ikke kjøper deg inn i samboerens bolig, vil du stå uten boligformue hvis forholdet tar slutt, og det kan bli ødeleggende for økonomien din, har forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea tidligere sagt til Dinside.

Slik kjøper du deg inn i bolig

Ulike sparemåter

Rindal Øyen i Storebrand mener par og familier hvis ikke har felles sparemål, blir det mer uklart hva de egentlig prioriterer. Det er jo forskjell på grep dere bør ta for å spare til en ferie, bil eller ny bolig.

- Å spare på vanlig bankkonto kan være riktig i mange tilfeller, mest av alt til kortsiktig sparing, som en bufferkonto, sier hun.

- Sparer dere til større ting, kan også fond være et godt alternativ. Mange tror fond bare egner seg for sparing over mange år, men det er ikke nødvendigvis slik. Det finnes alternativer med lav risiko som er tilpasset en kortere spareperiode, men som gir litt høyere avkastning enn bankkontoen, tillegger Rindal Øyen.

Bli «rik» på corona

Lønns- og pensjonsforskjeller

Har den ene i paret eksempelvis jobbet deltid i perioder for å være hjemme med barn, gir dette en risiko for lavere lønnsvekst og mindre i pensjon, ifølge Storebrand.

- Tar dere ikke tak i dette, kan det skape unødvendig frustrasjon, sier Rindal Øyen.

Dette kan dere, for eksempel, ta tak i ved å ta dette med i en samboerkontrakt, eller at parten som jobber og tjener mest «kompenserer» den andre.

Pensjon fra første krone gir fra 2000,- til 37 000,- ekstra!

Felles versus privat økonomi

Undersøkelser gjennomført for DNB, viser at kvinner og menn bruker og sparer penger veldig ulikt: Mens mannen råder over regningene, er kvinnen shoppingansvarlig.

- Det er gjerne den ene i forholdet som blir ansvarlig for innkjøp av mat og drikke, gaver til felles kjente, klær til barna og linkende. Dette er ett av momentene som kan føre til irritasjoner, sier Sandmæl.

Løsningen er imidlertid ganske enkel, ifølge forbrukerøkonomen:

• Opprett én konto til fellesutgiftene (regninger, mat, bensin, boutgifter, gaver til barna og felles kjente osv.), og få gjerne to kort til kontoen slik at dere har ett hver.
• Dere bør også ha én konto hver til personlig bruk.

Lag et budsjett for å få oversikt over alle faste utgifter, og bli enige om hvor mye dere skal bruke på de variable som mat og liknende, råder Sandmæl.