Arv og testamente

Uskiftet eller skiftet bo?

Hvorvidt du som gjenlevende ektefelle eller samboer bør sitte i uskiftet bo eller ei, beror på flere forhold. Vi lister opp fordeler, ulemper og potensielle feller, slik at du forhåpentligvis tar riktig valg.

LIVET ETTER DØDEN: En begravelse kan innebære at den ene parten i forholdet er ved veis ende, mens den andre skal reise videre i livet. Da reiser spørsmålet seg om gjenlevende skal sitte i uskiftet bo eller ei. Les mer i saken under. Foto: Shutterstock/NTB
LIVET ETTER DØDEN: En begravelse kan innebære at den ene parten i forholdet er ved veis ende, mens den andre skal reise videre i livet. Da reiser spørsmålet seg om gjenlevende skal sitte i uskiftet bo eller ei. Les mer i saken under. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Publisert

- Uskiftet bo er aktuelt hvis du er gjenlevende ektefelle eller samboer. Det vil si at du kan ta over felleseiet uskiftet, og arveoppgjøret etter avdøde blir helt eller delvis utsatt, forklarer forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea, som også er utdannet advokat.

- På denne måten kan lengstlevende part få disposisjonsrett over eiendelene og midlene etter avdøde, sier hun videre til Dinside.

Forskjell for ektefeller og samboere

Det er imidlertid noen forskjeller mellom ektefeller og samboere, samt enkelte forbehold, knyttet til det å sitte i uskiftet bo:

  • Som ektefelle har du rett til å ta over felleseiet uskiftet uten samtykke fra felles barn, men hvis dere var gift og avdøde hadde særkullsbarn (barn fra tidligere forhold), kreves det samtykke fra disse.
  • Uskifteboet vil for ektefeller omfatte alt dere eide sammen, unntatt avdødes særeie, med mindre du får samtykke av førstavdødes arvinger eller det fremgår av ektepakt at også særeie skal inngå.

Samboer har, derimot, noen begrensninger når det gjelder å sitte i uskifte, men du kan som samboer ha mulighet til å sitte i uskiftet bo med felles bolig og innbo, samt bil og fritidseiendom med innbo som tjente til felles bruk for deg og avdøde.

I tillegg kan gjenlevende samboer også sitte i uskifte med andre eiendeler dersom det er fastsatt i testament eller arvingene til avdøde samtykker, skriver Familierettsadvokater.no, men legger til:

  • Retten til uskifte kan på den andre siden også avgrenses ved testament, forutsatt at den andre samboeren er varslet.
  • For at gjenlevende samboer skal kunne sitte i uskiftet bo ovenfor avdødes særkullsbarn må den eller disse samtykke. Er livsarvingen(e) under 18 år, må verge og Fylkesmannen gi samtykke.
KJENTE DØDSFALL: Vi har tatt farvel med mange kjente mennesker i 2020. Foto: Lars Eivind Bones, Ole Thomassen, NTB. Klipp: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

- Du arver også gjeld i uskifte

Incedursun i Nordea understreker at hvis du velger og tillates å sitte i uskiftet bo, må du være klar over hva du blir eier av:

- Husk at du også tar over ansvaret for avdødes gjeld, og dersom din ektefelle eller samboer hadde mer gjeld enn verdier ved dødsfallet, bør du vurdere å skifte bo, sier forbrukerøkonomen.

På utkikk etter ny partner? Vurdér skifte med én gang

Er du ung når ektefellen eller samboeren din dør, og det kan være mulig at du på et seinere tidspunkt kanskje vil gifte deg eller få ny samboer, bør du vurdere å skifte med én gang, ifølge Incedursun.

- Dette skyldes at du hvis det nye ekte- eller samboerskapet varer mer enn to år, eller dere har fått barn sammen, uansett kan bli nødt til å skifte boet på et framtidig tidspunkt, forklarer hun.

- Dersom verdiene fra avdøde har økt i verdi på gjenlevendes hånd i denne perioden, vil også disse verdiene være gjenstand for deling med det øvrige arvingene, utdyper Incedursun.

Skjevdelingsretten faller bort ved uskifte

Skjevdelingsrett er retten til å holde visse verdier utenfor delingen ved skilsmisse. Dette kan være verdier fra før ekteskapet ble inngått, eller verdier som seinere er ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen.

- Velger du å sitte i uskiftet bo, vil imidlertid retten til skjevdeling gå tapt. Her må du derfor se på hvem som har noe å skjevdele, sier Incedursun, og lister opp to scenarier:

  • Dersom du som lengstlevende sitter igjen med viktige eller betydelige skjevdelingsmidler, bør du vurdere å skifte med én gang.
  • Var det førstavdøde som hadde skjevdelingsmidler, vil det kunne være gunstig å overta boet i uskifte, fordi førstavdødes arvinger da blir avskåret fra å kreve midlene skjevdelt.
  • For særkullsbarna er dette ikke økonomisk fordelaktig, og du bør tenke deg godt om før eventuelt samtykker til uskifte, eller sette noen vilkår ved samtykke.

Råderett med begrensninger ved uskifte

Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim skriver på Pengeverkstedet.no at når du sitter i uskiftet bo, har du i utgangspunktet råderett over hele formuen omtrent som sin egen økonomi, men det er fortsatt noen viktige begrensninger:

  • Du kan ikke gi bort fast eiendom uten videre (les mer under), ei heller andre «store» gaver, uten samtykke fra den andre arvingene.
  • Begrensningen gjelder også «billigsalg» av større eiendeler, som for eksempel hytta.
  • Vurderingen av om en gave er «stor» eller ikke, kommer an på størrelsen i forhold til den totale formuen i uskifteboet. Et stort uskiftet bo gjør det mulig å gi bort større gaver enn du kan hvis boet er lite.

Når det gjelder punktet over om å gi bort fast eiendom, påpeker Incedursun at dagens nye arvelov ikke har videreført dette konkrete forbudet, mens det at gaver som gis bort ikke kan stå i misforhold til formuen i uskifteboet, er videreført i loven.

- I praksis vil verdier på mellom 10 og 20 prosent av totalformuen i uskifteboet være i «faresonen», så med mindre du sitter i et uskiftet bo med store verdier der fast eiendom utgjør en beskjeden verdi, betyr dette at det uansett vil være vanskelig å gi bort fast eiendom, avslutter hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer