Oversvømte elver, stengte veier og toglinjer, raserte boliger, livsverk i ruiner. Ekstremværet «Hans» har satt sterke spor i landet, men det er for tidlig å si hva konsekvensene vil bli for norsk matproduksjon, ifølge Egil Chr. Hoen, første nestleder i Norges Bondelag.

- Det vi vet nå er at det er store ødeleggelser, og at det vil få konsekvenser, sier Hoen til DinSide.

Høyeste prisvekst siden 80-tallet

Det er særlig produksjonen av gress, poteter og korn som vil bli rammet. Korn, det vil si mel og bakverk, og poteter er kanskje enklere å se i butikkhyllene, mens mangel på godt gress påvirker husdyrhold.

- Det kan berøre andre vekster også, men vi har ikke fått noen rapporter om at det er store arealer av grønnsaker, frukt eller bær som er skadet.

Han er ikke i tvil om hva konsekvensene vil bli av sommerens ekstremvær. Ikke bare Hans, men også hetebølgen og tørke i Europa.

- Dette vil gi lavere produksjon og høyere priser.

Tørkestafett

For det er ikke bare Hans som har satt kjepper i hjulene for årets matproduksjon.

- Den store utfordringen med Hans er at det kommer på toppen av en sommer med mye tørke. Det har vært tørke i store deler av landet tidligere, og nå er det tørke i Nord-Norge, sier Hoen.

Det er jo tross alt snakk om matproduksjon. Mat som skal på middagsbordet til deg og meg. Egil Chr. Hoen, Norges Bondelag

Han peker på at året har vært særskilt vanskelig værmessig for bøndene.

- Vi bønder er kjent for å klage på været. men i år har vi grunn til det, sukker han.

Hoen forteller om somre med regn og kulde, eller tørke og varme.

- Det er mer vær nå enn for bare noen år siden. Det er store og hyppige ekstremer. Det lover ikke godt for avlingene, og det er jo tross alt snakk om matproduksjon. Mat som skal på middagsbordet til deg og meg.

Forsinket reaksjon

- Du ser det ikke bare i Norge. Dette har vi sett over hele Europa, sier Frode Steen, professor i konkurranseøkonomi ved NHH i Bergen.

På telefon fra Alicante kan han fortelle om økte priser i Spania, og at det bare er et spørsmål om tid før vi vil merke også disse prisøkningene i Norge.

- Det vil være noe forsinkelser før prisendringer i Europa slår inn i Norge. Så økte priser i Europa grunnet tørke, vil gi høyere priser for oss - på sikt. Men det kan ta litt tid.

Leverandørene avtaler priser for en periode, og må leve med dem en stund før de kan sette dem opp, ifølge Steen.

- Vi har vært igjennom noen år med prisøkninger, både i Europa og i Norge, og enkelte råvarepriser har gått kraftig opp. Det gjelder spesielt ris og olje, men det kommer til å ta litt tid før det treffer markedet, og vi vet aldri hvor mye det treffer.

Steen trekker fram hvordan Spania nå sliter med at de ikke har klart å produsere like mye olivenolje som før.

- Det har vært en ganske heftig periode. To år med mye prisøkninger koster dyrt.

Ukjent terreng

Steen er spent på hvordan prisene vil utvikle seg til høsten, etter at Rema 1000 annonserte at de vil forhandle priser med leverandørene året rundt, framfor å øke prisene to ganger i året.

- Det smalt i februar, da var det mye fokus, og så var det jo trikset til NorgesGruppen som holdt igjen på Kiwi.

Med Remas nye prisstrategi og de ulike prislåsene, tror Steen vi vil få en litt utypisk prisutvikling i høst. For der prisene vanligvis hopper opp i februar og juli, og synker noe før påske, 17. mai og utover høsten mot jul, vil butikkenes restriksjoner i forbindelse med de ventede prishoppene gjort at de er nødt til å ta det igjen.

- Når prisene ikke øker så mye i juli, så er det klart at det ikke er noen opplagte tegn i markedet på at prisene skal ned slik de pleier. Det betyr at vi kan vente oss noen flere prisøkninger utover høsten.

At kjedene ikke lenger er koordinert i sine avtaler med leverandørene kan få noen artige konsekvenser.

- Jeg tror de ser godt på hverandre nå, og lurer litt på hvordan de skal gjøre det, sier Steen.

- Men at det er spennende å følge med på dette markedet, det er vi alle enige om!

Føler på en maktesløshet

Hoen er bekymret for framtida til norske bønder.

- Mange føler på en maktesløshet som bønder, akkurat nå. Usikkerheten er stor. Jeg har snakket med flere som teller på knappene om de orker å fortsette.

- Nærmer seg trøffelpriser

Framtida til bøndene er sterkt knyttet opp mot hvilke varer vi får i butikkene framover, og hvor mye vi vil betale for dem.

- De siste åra har vist oss hvor viktig det er med matsikkerhet og selvforsyning. Vi bør ha en beredskap for egen matproduksjon.