- Den største utfordringen er jo at dette kan bidra til enda større sosiale helseforskjeller. Vi ser allerede i dag at livsstilssykdommer er mer utbredt blant dem med dårlig råd. Dette kan forverres. Vi vet at pris er veldig avgjørende for folk når de velger matvarer, sier ernæringsfysiolog med doktorgrad i ernæring Tine Sundfør til NTB.

Sunne matvarer som laks og torsk har hatt noe av den største prisveksten så langt. Ernæringsfysiologen frykter det kan føre til at folk spiser mer usunt. Men det trenger ikke nødvendigvis bli slik.

- Man kan leve sunt og samtidig på budsjett, slår hun fast.

1200 kroner mer i måneden

1. februar kommer ett av to årlige prishopp på mat. Dagligvarekjedene har på forhånd varslet at prisene kan øke med rundt 10 prosent.

- Dette kommer i tillegg til alle andre priser som øker, så det er ganske åpenbart at folk vil merke det, sier forskningsleder Alexander Schjøll hos Forbruksforskningsinstituttet SIFO til NTB.

Sifo lager årlig det såkalte referansebudsjettet, som viser hvilke utgifter nordmenn har i gjennomsnitt.

- I vårt referansebudsjett beregner vi at en vanlig familie på fire, med to barn i alderen 6–9 år, bruker cirka 12 000 kroner på mat i måneden. Hvis prisene på øker med 10 prosent, blir jo det 1200 kroner ekstra i måneden eller 14.400 kroner i året, sier Schjøll.