Clemet fremhever to grunner til at Lånekassens organisering trenger å vurderes:
To modeller
Det er behov for store investeringer i nye IT-systemer.Det er ikke godt nok at Lånekassen bare er tilgjengelig for publikum fra 12:00 til 15:00.
En arbeidsgruppe nedsatt av Stoltenberg-regjeringen foreslår i sin rapport om Lånekassens fremtid to alternative løsninger: BankalternativetLånekassealternativet
Lånekassealternativet innebærer ingen vesentlige endringer i dagens oppgavefordeling. IT-investeringer skal gjøres av og i Lånekassen, som skal effektivisere seg selv og eventuelt outsource enkelte funksjoner.
Det store spørsmålet
Det mest kontroversielle alternativet, bankalternativet, er kilden til de siste dagers privatiseringsdebatt. Det skal innebære at Lånekassen rendyrkes som politisk og faglig instans, og alle automatiserbare funksjoner settes ut til en eller flere banker mot betaling.
Spørsmålet som opptar mange er om politikerne nå er i ferd med å vedta at Lånekassen skal bli en helt vanlig bank, og vil sette til side alle tidligere prinsipper om sosial utdanningspolitikk. Utdannings- og forskningsministeren tilbakeviser dette.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
