Vil ha «taxfree-priser» på alkohol og tobakk

«Norge mot 2025»-utvalget anbefaler regjeringen å skrote taxfree-ordningen. I stedet mener de at avgiftene på grensehandelsvarer kan kuttes.

TAXFREE: «Norge mot 2025»-utvalget anbefaler å skrote taxfree-ordningen. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
TAXFREE: «Norge mot 2025»-utvalget anbefaler å skrote taxfree-ordningen. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

– Taxfree-ordningen undergraver det norske avgiftssystemet og den norske alkohol- og tobakkspolitikken, øker tilgjengeligheten og forbruket av alkohol og tobakk, og utfordrer Vinmonopolets stilling, skriver utvalget i rapporten , som leder Jon Gunnar Pedersen overleverte til finansminister Jan Tore Sanner (H) torsdag.

Utvalget ble satt ned i fjor vår og fikk i oppdrag å vurdere hvordan konsekvenser av virusutbruddet, utviklingen i internasjonal økonomi, smitteverntiltakene og de økonomiske mottiltakene vil påvirke utviklingen i norsk økonomi fram mot 2025.

I rapporten skriver utvalget at en avvikling av ordningen kan kombineres med en reduksjon av avgiftene på grensehandelsutsatte varer. De viser også til at taxfree-ordningen har uheldige klima- og miljøeffekter.

– Den bidrar til lavere billettpriser, slik at flytrafikk og utslipp er høyere enn de ellers ville vært.

I rapporten står det også at en betydelig andel av varene som i dag kjøpes avgiftsfritt på tax free, antas å bli solgt avgiftslagt i Norge dersom tax free-ordningen avvikles.

– Avvikling av tax free-ordningen vil dermed kunne gi et mer effektivt og rettferdig avgiftssystem for alkohol og tobakk og redusert handelslekkasje, uten at det samlede avgiftsnivået går ned og uten at alkohol- og tobakksforbruket øker, skriver utvalget.

Vil ha bort elbilsubsidiene

Pedersen understreker at økonomien fortsatt er sterkt preget av koronautbruddet.

– Samtidig må vi legge til rette for at aktiviteten i norsk økonomi kan normaliseres så raskt som mulig når smitteverntiltakene trappes ned, sier utvalgslederen.

Utvalget anbefaler også at myndighetene legger en plan for utfasing av avgiftsinsentivene til elbiler på en måte som ikke gjør kjøp av fossilbiler mer attraktivt. Grunnen er blant annet at de mener at avgiftsfritakene på elbiler trolig har ført til økt bilbruk blant annet på bekostning av gåing, sykling og kollektivtrafikk.

– De lave elbilprisene i Norge kan altså ha resultert i at vi har flere og tyngre biler i Norge, og at andre miljøvennlige transportmetoder er tatt i bruk i mindre utstrekning enn det som er ønskelig, skriver utvalget.

De viser også til at subsidiene har en ugunstig fordelingseffekt, fordi de største subsidiene går til en liten gruppe husholdninger som kjøper dyre biler, mens regningen tas av fellesskapet.

Anbefaler økt bredbåndsutbygging

Utvalget peker også på at pandemien har bidratt til at digitaliseringen i samfunnet har skutt fart, og mener rask bredbåndsutbygging og mobilnett vil legge til rette for økt produktivitet, lønnsomhet og kommunikasjon i nye former. Utvalget anbefaler derfor et infrastrukturløft med et ambisiøst mål for bredbåndstilgangen.

– For en liten kommune kan rask utbygging av 5G være vel så gunstig som utbygging av vei, sier Pedersen.

Samtidig peker de på at bruken av hjemmekontor under pandemien kan innebære en varig endring i hvordan man jobber i noen bransjer. Det kan igjen føre til at investeringer i blant annet veibygging og kontorbygg kan reduseres.

Vil reformere skattesystemet

I rapporten foreslår også utvalget å opprette et nytt utvalg som skal gjennomgå hele skattesystemet «og vurdere sider ved skattesystemet som kan justeres for å styrke produktivitetsveksten og konkurransekraften, samtidig som fordelingshensyn og hensynet til naturens bærekraft ivaretas.»

Blant annet mener de at dagens skattegrunnlag kan utnyttes bedre.

– Det er en rekke unntak fra avgifter, skatteplikt og fradragsordninger som uthuler skattegrunnlagene og som gjør at vi må ha høyere skattesatser enn vi ellers kunne hatt, skriver de i sin rapport.

De vil også at man ser på «nye og gode skattegrunnlag».

– Norsk økonomi har flere skattegrunnlag som kan utvides. Det gjelder blant annet beskatning av bolig, eiendom og grunnrente.

Utvalget har tidligere levert to delrapporter, før den endelige rapporten ble overlevert torsdag. Rapporten sendes nå på en tre måneder lang offentlig høring.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer