SSNRK har ved flere anledninger skrevet om Monica S. Andresen som gikk til kamp mot inkassoselskapet Kredinor etter at et ubetalt rentekrav på 22 øre førte til inkasso på over 4000 kroner.
Andresen fikk opprinnelig en regning på 18 kroner etter en bompassering i Østfold. Det skulle gå to måneder før hun fikk betalt regningen i henhold til opprinnelig forfallsdato. Da betalte hun 106 kroner, siden hun hadde fått et purregebyr i mellomtiden.
Men saken var ikke avsluttet der, ifølge NRK.
22 øre i ubetalte renter
Hun hadde allerede en betalingsoppfordring fra Kredinor på vei i posten, og den nye fakturaen som skulle betales gjaldt renter av det nedbetalte bompengekravet som var på 22 øre pluss inkassosalæret fra Kredinor på 437,55 kroner.
Monica S. Andresen mente det var misbruk av systemet å lage sak av et pengekrav hun mente ellers ville blitt rundet ned til null, og nektet å betale. Regningen vokste seg til over 4000 kroner.
Tok saken til forliksrådet
Til slutt sendte Kredinor saken til namsmannen, og det førte til at kvinnen valgte å ta saken til forliksrådet.
– I Norge har vi den mest lønnsomme inkassobransjen i verden
Nå skriver NRK at saken endelig er avgjort, hvor partene har inngått rettsforslik. Andresen skal betale 1000 kroner, mens resten skal dekkes av Vegfinans og Kredinor.
Kredinor har også avgjort at de ikke lenger vil forfølge krav i saker med kryssende betalinger.
– Den saken har vært uheldig, og har ført til at vi har endret vår praksis i de tilfellene der det har kommet inn en betaling, men som ikke er registrert før vi sender ut et krav. Det har vi sluttet med, og stanset fullt og helt, sier Kredinors administrerende direktør Tor Berntsen til NRK.
Lindorff gjør det samme
Kredinor-sjefen forventer at andre inkassoselskaper vil følge etter. Lindorff, en annen stor aktør innen inkasso her til lands, ser ut til å bli blant dem.
- På en del av sakene vi har, avsluttes inkassosaken allerede i dag når innbetaling skjer rett før betalingsoppfordring går ut. Slik sett har vi operert en stund på en del saker med en praksis lik den Kredinor nå velger å følge, sier Sverre Stenseng, kommunikasjonssjef i Lindorff til Dinside.
Lindorff har også en del saker hvor de har operert noe strengere, blant annet fordi det faktisk oppstår noen kostnader hos dem før de sender ut betalingsoppfordring.
- Vi har likevel tidligere i vinter foreslått for Virke Inkasso og Justisdepartementets lovutvalg, som arbeider med ny inkassolov, at all praksis bør endres slik at sakene avsluttes når forbruker har betalt regningen til kreditoren rett før betalingsoppfordring går ut. I tråd med vårt eget forslag velger vi nå å endre vår praksis for alle som skylder penger, avslutter Stenseng.
- Sånn er det blitt med inkasso
Forbrukerrådet mener det er bra at både Kredinor og Lindorrf nå vil endre sin praksis.
- Jeg tenker at når skyldnere, som Andresen, iherdig forsøker å gjøre opp for seg, bør inkassobyråene la være å gjøre det som faktisk i denne saken, sier Jorge B. Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet til Dinside.
- Ingen vil klare å overbevise meg om at disse 22 ørene var kritiske for verken bomselskapet Vegfinans eller inkassobyrået Kredinor. At det i det hele tatt ble en sak, skyldes nok at prosessen med inkasso er helautomatisert uten at tenkende mennesker så på den. Sånn er det blitt med inkasso, fortsetter han.
Jensen sier at det samtidig ikke skal være sånn at selskap som lever av bagatellmessige forhold ikke skal være avskåret fra å bruke inkasso. Prinsippet om å slå sammen krav må imidlertid bli etterlevd, mener han.
- Når det gjelder småbeløpene som bomstasjonene må kreve inn, kan det løses med å akkumulere over tid og eller opp til et vist beløp før man kan ta i bruk det offentlige hjelpeapparatet. Prinsippet om å slå sammen krav finnes i regelverket, men det etterleves ikke. Vi får stadig eksempler på at det faktisk går motsatt vei, sier fagdirektøren.
Forbrukerrådet får inn mange saker på inkasso, men den vanligste er ikke kryssende betalinger, men inkassokrav på varer og tjenester som ikke er bestilt eller abonnementsfeller.
- Det er et stort forbrukerproblem at inkassobyråene ikke sjekker gyldighetene i de kravene som de fremmer på vegne av for eksempel useriøse (nett-)aktører. Nå vi har tatt dette opp med inkassobransjen, har det blitt bryskt og prompte avvist, avslutter han.
