Først var det bare NRK, så kom TV2 og flere andre kommersielle kanaler. Dernest kom kabel-TV og parabol, etterfulgt av Internett, og plutselig var det ikke bare på fjernsynsapparatet du kunne se «TV».
Nå er de fleste vant til å kunne strømme serier via Apple, Netflix eller HBO, og tiden da det kun fantes lineært TV og én mulighet til å se et program, og du måtte løpe på do i reklamepausen for ikke å gå glipp av fortsettelsen, er forbi.
I samme gate har vi netthandel og smarthjem-løsninger som har endret vanene og hvordan vi lever livene våre.
Lokkeprisene skal bort
Følger strømmen
Strøm er kanskje én av de siste delene av hverdagen vår hvor vi ennå holder fast på den gamle modellen: Tegner et abonnement med ett av de samme strømselskapene som har eksistert i flere år og får faktura hver måned.
Alle må ha strøm, og de fleste av oss setter opp en avtalegiro med strømselskapet og lar avtalen putre og gå uten å vie den altfor mye bekymringer, kanskje med unntak av når strømprisen tidvis skyter i været.
Men, smarte strømmålere og smarthjem-teknologi er i ferd med å endre også dette feltet av hverdagsutgiftene våre.
Så mye strøm bruker dingsene dine
Steinaldermentalitet
Under Energi Norges markedskonferanse tidligere i november, hvor undertegnede var til stede, var det «kampen om kundene» som var årets tema.
Foredragsholderne var hentet fra bransjer som ikke nødvendigvis forbindes med strøm, som investor og matematiker Silvija Seres og Siri Børsum, tidligere leder for digital transformasjon i Google.
Deltakerne, hovedsakelig fra Norges mange strømselskap, ble utfordret til å komme med bedre tilbud til kundene og heve omdømmet sitt, som ikke er allverdens ifølge ferske omdømmeundersøkelser og klagestatistikk hos Forbrukertilsynet.
Når deltakerne ble bedt om å trekke fram det de så som sine største utfordringer nå og i tiden framover, var det ord som «steinaldermentalitet» og «fleksibiltet» som dukket opp i ordskyen.
Google og Amazon i kontakten?
Denne steinaldermentaliteten som preger strømbransjen, ble kraftig utfordret av Seres og Børsum.
- Jeg tror ikke det er usannsynlig at vi vil se nye aktører på strømmarkedet, som ikke nødvendigvis stammer fra bransjen, sa Børsum i foredraget sitt, hvor hun for øvrig ikke var nådig med strømselskapene hun er tilknyttet, og sa rett ut at hun føler energibransjen ikke er helt til å stole på.
Markedet er stort og aktørene mange, og det blir fort veldig uoversiktlig for forbrukerne hva de egentlig betaler for, ifølge henne.
Krone-pris gir dyrere strøm
Matematiker Seres viste fram inntekt- og vekststatistikk fra internasjonale gigantselskap som Alphabet, Amazon og Apple, og spurte retorisk om hva som skjer hvis disse begynner å selge strøm.
- Hvis de får data fra smarthjem-løsningene våre, er det et naturlig neste steg at de blir en forhandler og prissetter innenfor strøm også, sier Seres til Dinside.no.
Hun tenker først og fremst at aktører fra finans-, bil-, telekom- og byggebransjen som de med mest nærliggende produkter til å ønske å gå inn i strømsalg.
Børsum tror på sin side at vi like gjerne kan se nordiske selskap, som Schibsted og Telia, på strømmarkedet før vi ser Amazon, Apple og andre på lista over strømleverandører til norske hjem.
- Ikke usannsynlig
Hva tenker så Schibsted om dette?
Gjennom Kundkraft i Sverige er faktisk Schibsted allerede inne i strømbransjen. Dette selskapet driver med samkjøp av strøm, og er ment å sikre kundene så billig strøm som mulig.
Prisforskjellene øker der du bor
- Uten at vi har vurdert å selge strøm som sådan i Norge, er det ikke usannsynlig å se for seg at selskap med store kundebaser i prinsippet kan være interessert i et bredt spekter av typiske forbrukertjenester, som de per i dag ikke er inne i. Strøm kan være en slik tjeneste, sier kommunikasjonsdirektør Atle Lessum i Schibsted til Dinside.no.
Energi Norge, med sine 300 medlemsbedrifter som står for 99 prosent av kraftproduksjonen og sørger for daglige leveranser til cirka 90 prosent av strøm- og nettkundene her til lands, understreker at vi allerede har tøff konkurranse i det norske strømmarkedet.
- I fjor byttet strømkundene leverandør hele 600.000 ganger. Priskonkurransen er beinhard, men vi kan nok regne med større konkurranse om brukeropplevelse og tilleggstjenester, hvor digitale løsninger spiller en stadig større rolle. Om nye aktører vil prøve seg, er det bare å hilse velkommen, sier næringspolitisk rådgiver Lars Ragnar Solberg i Energi Norge.
– Derfor ringer jeg strømselskapet hver måned
Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) påpeker at det er sider ved strømmarkedet som kan gjøre det attraktivt og mulig for slike aktører som nevnt over å gå inn i markedet:
- Kraftmarkedet er kapitaltungt og stiller krav til sikkerhet for å handle kraft i engrosmarkedene.
- Videre er kraftmarkedet generelt i ferd med å digitaliseres. De store løftene i sluttbrukermarkedet var installasjonen av smarte strømmålere. Disse målerne måler forbruk per time og sender informasjonen direkte til nettselskapene. Nettselskapene er igjen ansvarlige for at denne dataen tilgjengeliggjøres for markedsaktørene i Elhub, som er én sentral datahub, hvor kraftleverandører og andre tjenestetilbydere kan få tilgang på forbruksdataen til sine kunder på et standardisert grensesnitt.
Hva vil du?
Så, da gjenstår det å se hva framtiden bringer, men som flere av ekspertene sier, er det på ingen måte utopi at du skal kunne kjøpe strøm fra samme selskap som leverer smarthjem-teknologien eller strømmetjenestene dine.
Spørsmålet er snarere: Vil du kjøpe strøm fra disse?
Del gjerne ditt svar i kommentarfeltet under.
