Vis matpakkevett

Slik holder lunsjen seg lengre.

Vil du gjerne ha slik frisk og fristende matpakkemat? Her er tipsene. Foto: Matprat.no
Vil du gjerne ha slik frisk og fristende matpakkemat? Her er tipsene. Foto: Matprat.no Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Det er ikke lenge siden amerikanske myndigheter måtte tibakekalle 350.000 matbokser til barn, fordi det ble funnet betydelige mengder bly i de Kina-produserte boksene. (du kan lese om saken i en artikkel på consumeraffeirs.com)

I Norge er det "Forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler" (Matkontaktforskriften) som gjelder produksjon, import og omsetning av matbokser og matpapir. Det er Mattilsynet som forvalter regelverket som har med matemballasje å gjøre.

- Vi forholder oss til Matkontaktforskriften. Vi gjør ingen godkjenning av produkter i forhold til den, men det føres tilsyn med det, forteller seniorrådgiver Sissel Vaksvik i Mattilsynet. Det er importør og produsent som har ansvar for at forskriften blir fulgt, og de må holde seg innenfor de gitte grenseverdiene, sier Vaksvik.

Bisphenol A

Fra VKMs vurdering av fire studier der bisfenol A (BPA) er undersøkt med hensyn til skader under utvikling av nervesystemet:

"Selv om det er vesentlige mangler og svakheter i disse studienes design og presentasjon av resultater, kan de samlede funnene medføre noe bekymring.

VKMs Faggruppe 4 mener likevel at de fire studiene ikke gir tilstrekkelig grunnlag til å fastsette en lavere NOAEL for BPA enn den nåværende NOAEL-verdien på 5 mg/kg kroppsvekt/dag fastsatt av EFSA i 2006. Faggruppen er klar over at EU-kommisjonen nylig har bedt EFSA om å revurdere den tilgjengelige informasjonen for BPA." (...)"Eksponeringen for BPA i Norge er generelt lav. Estimert eksponering hos spedbarn og barn er i området 3,5 – 13,2 μg/kg kroppsvekt/dag, mens den samlede estimerte eksponeringen hos voksne er 1,5 μg/kg kroppsvekt/dag. Som et resultat av dagens bruk av BPA i matkontaktmaterialer og andre forbrukerprodukter, eksponeres spedbarn og barn for høyere nivåer av BPA per kg kroppsvekt enn resten av befolkningen."


De samme reglene og grenseverdiene gjelder for produkter som omsettes ellers i EU, som i Norge. Spørsmålet om BPA, eller bisphenol A, i matemballasje - og da spesielt i tåteflasker og oppbevaringsbokser, har vært og er stadig oppe til vurdering. Så sent som tidligere i år, gjorde Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VMK) en vurdering av fire studier der bisphenol A er undersøkt med hensyn til skader under utvikling av nervesystemet.

Jan Alexander, som er leder av VKMs Faggruppe for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk, uttaler til DinSide Helse at det ikke er grunn til bekymring i forhold til dette stoffet og matbokser i Norge.

- Det er veldig små mengder det er snakk om, vi regner med at eksponeringen er lav, det er ikke grunn til bekymring, sier Aleksander til DinSide Helse. Vi regner med at produsentene følger forskriftene.

Sjekk merkingen

Om du skal gå til innkjøp av matemballasje, det være seg plastposer, matbokser eller annet, er det viktig å sjekke merkingen på produktet. Glass- og gaffelsymbolet er ett av flere merkealternativer og blir stadig mer utbredt. Symbolet forteller deg at varen er egnet for kontakt med mat og drikke.

Ifølge Matportalen, som er Mattilsynets informasjonstjeneste på Internett, er Beskrivelsen "for næringsmidler" eller "for mat" oppfyller også forskriftens merkekrav på dette punktet. Varen kan alternativt gis en karakteriserende varebetegnelse, for eksempel brødpose eller matboks.

Pakketips

Det er mange muligheter for emballering av matpakken; pakk i matboks, matpakkepapir, gladplast, eller spesielle matpakkeposer.

Det er ikke morsomt å spise sin mat, når den ligger i pakke og ikke på fat, synger Knudsen og Ludvigsen i Matpakkevisa, og avslutter med Den osten jeg hadde på skiven til sist, satt fast under den forrige som jeg hadde spist ...

Hva gjelder pålegget som allerede er spist, har vi ikke andre tips enn å bruke smørepålegg. Men når det kommer til emballering av maten, er det greit å bruke en emballering som holder på fuktigheten. Tørre brødskiver og inntørket ost som krøller seg i kanten, er vel neppe noen apetittvekker for noen. Matboks eller kombinasjonen matpakkepapir og plastpose, holder godt på fuktigheten.

Grønnsaker og salat kan friske opp brødskiva, men kan ha motsatt virkning om du legger grønnsaker med for mye fukt på skiva og lar den ligge der i mange timer før den skal konsumeres. Pakk heller grønnsaker inn i plast og hold det separat fra brødskivene, og legg det på skiva når du skal spise den - så blir både grønnsakene og brødskiva friskere.

Denne maten holder seg godt

  • Det viktigste er å bruke gode råvarer når du smører matpakka. Bruker du relativt ferske varer, tar ikke maten skade av å ligge i sekken i romtemperatur en dag, annet enn at den eventuelt blir litt svett ...

  • Brødet er selvsagt vel så viktig som hvilket pålegg du velger. Ferskt, grovt brød holder formen og fasongen lengre enn noen-dager-gammel kneipp.

  • Knekkebrød er et sunt alternativ til brød, men kan lett bli litt soggy etter en dag i matboksen med pålegg påsmurt fra morgenen. Oppbevar knekkebrødene adskilt fra pålegget inntil du skal spise det, ta eksempelvis skiver med ost i plastfolie og ha knekkebrødene i matboksen.

  • Hvilke påleggssorter holder seg best? Skal du spise matpakken samme dag, er det ingen problemer knyttet til eventuell bakterievekst ved oppbevaring i romtemperatur. Noen påleggssorter holder seg imidlertid øyensynlig friskere enn andre. Hvitost og brunost blir lett svett ved oppbevaring over 10 grader, mens spekemat, leverpostei og smøreoster holder seg friske lengre. Kaviar, makrell, kokt skinke og kalkun- og kyllingpålegg er sunne påleggsvarianter. Det finnes også enkeltpakninger med for eksempel leverpostei og makrell, som i alle fall gir en frisk, fersk og fristende matpakke.

  • Frukt og grønnsaker piffer opp matpakken. Til barn kan det godt deles opp i mindre biter, så er det lettere å spise - og vi spiser også mere frukt og grønt om det er oppdelt i biter ...

  • Flere matbokser: Vibeke Bugge, ernæringsfysiolog ved Opplysningskontoret for kjøtt, anbefaler at man sender med skolebarna minst to matbokser.

    - Gå til innkjøp av en haug bokser med tett lokk og noen drikkeflasker. Bruk av gårsdagens middagsrester - og bruk fantasien. Ett av måltidene kan gjerne bestå av annet enn brødskiver. Det gjør også matpakken mer variert og fristende. Kjøttboller og litt rødbetsalat, en mettende pastasalat, skinkeskiver og potetsalat eller pølsebiter og litt makaroni i en boks og tomatsuppe på termos, er noen forslag. Husk at ungene trenger proteiner. Både proteiner og fiber gir god metthetsfølelse og forebygger småspising, sier hun.

    - Sukkerfri drikke er også viktig. Sett en drikkeflaske med en tredjedel vann i fryseren kvelden før. Fyll så opp med friskt vann neste morgen, gjerne smakssatt med lime, appelsin, sitron, mynte sitronmelisse eller agurk, så har barnet kaldt, godt vann hele dagen, sier Bugge.

  • Middagsmatpakke? Fiskekaker, pasta, skinkeskiver, kjøttboller eller annet fra middagen før, er populært i matpakken som et alternativ eller et tillegg til den sedvanlige brødskiva. Her er forslag til middagsmatpakke fra Opplysningskontoret for kjøtt:

    Middagsmatpakker

  • Rester av wokete strimler av magert kjøtt og grønnsaker i pitabrød.

  • Tykke skiver kokt skinke med waldorffsalat eller ananasringer.

  • Pastasalat med kokte erter, mais, gulrøtter, samt kjøttboller, skinke eller oppklippet, stekt bacon.

  • Wraps med pølsebiter og grønnsaker.

  • Lomper rullet sammen rundt røkelaks, pastrami eller varmrøkt biff.

  • Spekemat med potetsalat.

  • Termos med suppe eller varmt vann til varianter av "Rett i koppen".
    (Kilde: Opplysningskontoret for kjøtt)

  • Vi bryr oss om ditt personvern

    dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

    Les mer