Amor, utroskap og mat

SKRÅBLIKK: Restauranten Dos de Mayo er som en ektemann; han er kanskje kjedelig, men man forlater ham ikke.

Inga Holst

Journalist, DinSide Foto: Karoline Brubæk
Inga Holst

Journalist, DinSide Foto: Karoline Brubæk Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BARCELONA, SPANIA (DinSide): Mellom halalforretningen og Kashmir internasjonale kommunikasjonssenter ligger restauranten Dos de Mayo. Hva som skjedde denne datoen, er uvisst. Men at maten de serverer – fiskesuppe med sjøkreps, kamskjell og blekksprut, madrilensk lapskaus, kaninstek med chili, fylte avocadoer og hjemmelaget sitronmousse – stiller alle typer sult, legemelige, sjelelige og ren skrubbsult, er udiskutabelt.

I det ene hjørnet henger Jesus i ramme, i det andre henger TVen: programlederens bryster velter ut av den rosa drakten, mens hun spør programdeltakerne om hvorfor de ikke angret da de bedro ektefellen. Doña Pilar, husets sjef, har forkle, nettingstrømper og tøfler. Håret har hun bleket med hydrogenperoksid fra Schleckers (europeisk drogerikjede, red.anm.) og øyenbrynene har hun tegnet opp med kohl.

- Hei, kjære, sett deg her, roper hun. – Hijo, brød og vin til bord fem, roper hun til den blyge, litt overvektige sønnen sin.

Maten kommer i de hjerteligste porsjoner. Suppeskålen metter hele gaten og alle de 13 barna til Los Reyes, sigøynerparet i parallellgaten. Lapskausen inneholder kokt fårekjøtt, bacon, kjøttbein og tunge. Sitronmoussen sitrer i den billige fryseformen; kanskje de ikke hadde mindre former på markedet? Man må alltid spise opp, slik at man ikke får señora på nakken.

- Likte De ikke maten, sier Doña Pilar, og ser anklagende på deg mens hun rydder vekk tallerknene.

Hun ser trist på restene kaninsteken eller den halve tungen fra lapskausen.

– Skal jeg hente noe annet til Dem, som kanskje faller mer i smak?

Doña Pilar ser like trist ut ved hver lille pølsesnabb som er etterlatt på tallerkenene. Det slår henne ikke at de samme kontoristene, bygningsarbeiderne og slitne husmødre kommer igjen, dag etter dag. Det kommer aldri til å falle henne inn at porsjonene er for store.

Dos de Mayo er som en ektemann. Av og til kan man gå trett av ham, rutinen og anklagelsene, og man tar på et seg et skjørt og går ut på gaten for en ørliten flørt. Man kan gå for å spise lunsj på den hektiske restauranten i den fine gaten. De brasilianske kelnerne hvis forklær står til maleriene i lokalet, kommer fra modellbyrået. Klientellet har jakker med blomstrete fõr, Dolce & Gabbana kanskje, og det blinker i solbriller fra europeiske motehus. Maten ligger som en sart blomst midt på tallerkenen. Marmeladesausen tegner opp en vårvind over kjøttet. Man føler seg lett når man forlater etablissementet. Som etter en flørt. Det kostet mye, og kan være ditto dyrekjøpt. Til kvelds har man fortrengt det hele, drar hjem. Til Doña Pilars saftige steker og til dem man har kjær. Et blunk og noen tientall euro, kan du få, men det som er kjærest er mitt og det får du aldri: Mannen min og adressen til Dos de Mayo.

På skrå ut i verden:
Nordmenn - verdens minst høflige folk?
Rettferdig byttehandel
Mordere, pederaster og lommetjuver
Du får som fortjent
Kunsten å nedlegge damer
Farlig fet middelhavsmat
Byen der jakkene gråter
Caviar, baby

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer