Lite visste jeg om at jeg skulle få en autentisk London-opplevelse av de historiske nylig.

Jeg hadde akkurat tatt mine lykkelige steg ut av en Chelsea-nattklubb hvor halloweenfeiringen er på sitt beste.

Stemningen ute på gaten var også stor. Omgitt av ballonger, gresskar og kaninører, ante jeg fred og lite fare da en ung mann kom meg høflig i møte og vil bomme en sigarett. Jeg hadde ingen fags, men han fortsatte praten og lurte på hvor jeg og vennen min var fra, vi manglet jo åpenbart noen som helst cockney-like i fremtoningen.

Samtalen ble ganske kort, da en av hans venner plutselig dukket opp. En mørkhudet ung mann på størrelse med en halvliter, og i en ravende tilstand som kunne tilsi at han også har fått seg et par øl ekstra under beltet denne kvelden.

Etter noen øyeblikk med imponerende sirkelgange og heroinknekk i folkemengden, ramler han siklende og tilsynelatende tilfeldig inn i meg.

Det er da kameraten hans synes det hele blir litt for mye. Han drar fyllefanten vekk etter jakkekragen, støtter ham opp og beklager høflig nok den noe beduggede oppførselen overfor meg.