- Alle kjenner ham, det er best å ta to skritt tilbake, sette deg på panseret og nyte el spectacolo fra første rekke. Tryggest sånn...

Jaha. Så det er akkurat det jeg gjør. Følger instruksjonene fra den lokale gutten som også har måttet stoppe foran det gigantiske treet som har ramlet over veien denne sene lørdagskvelden. Det er ikke det eneste som sjangler og rangler langs veien i Costa Ricas regnskog på en lørdag.

Foran meg står en gruppe med lokale ticos. I et bonanza av hjemmebrent, insekter og latter, har de tatt den veisperrende saken i egne hender. Den ene av dem har en stor machete i hånden og beordrer de andre til å feste treet til en bil.

Dette skal bli den avsluttende leksen i min costaricanske kjøreskole...

Ikke for andemor

Den første leksen startet sånn cirka da jeg byttet til andre gir for første gang på min innleide og lettere anemiske Suzuki Vitara i San José. Etter å ha fylt ut et lite russisk byråkrati av papirer og fått med en østeuropeisk GPS til en stikkende ekstrautgift i leien (en GPS jeg senere skal finne ut er helt overflødig siden det finnes et fåtall gateadresser i Costa Rica), svinger jeg ut på den panamerikanske saftblanderen av en motorvei.